Sliter psykisk og ønsker innleggelse, føler meg ikke tatt på alvor. Tips?

Hei, jente på 16 år 

Det høres ut som du ikke har det noe bra og jeg vil berømme deg for å ta det opp med psykologen. Det er ikke lett å ta opp noe viktig og så føle at man ikke blir tatt på alvor.

Det er vanskelig for meg å svare på hva annet du bør gjøre enn det du allerede har gjort som omhandler å fortelle til psykologen hva du tenker på og føler at du trenger. Det er slik at det er dem som kjenner til deg personlig og hvordan du har det som må hjelpe deg med å ta gode valg slik du har det nå. Kanskje kan det hjelpe at dine foreldre/foresatte (eller en av dem) er med til psykologen for å fortelle om hvordan de opplever deg og hvordan du har det. Det kan godt hende at dette punktet er vanskelig for deg ettersom du skriver at noe av det som gjør det vanskelig for deg er "familiesituasjonen". 

Når det gjelder det å ikke gjøre noe dumt så høres det ut som om du kan være redd for å skade deg selv eller eventuelt at det har noe med selvmordstanker å gjøre siden du skriver at du ikke ser en grunn til å leve. Dette er det viktig at du forteller psykologen din. Det er mange måter å holde ut følelser på og noen kan ha nytte av en "kriseplan"/"hold ut-plan" som går på ulike måter man kan regulere følelsene sine på når det står på som verst. Tips til slike planer kan være f.eks å ringe en venn, ta en tur ut, sette i gang med en hobby (musikk, maling, mat o.l.), ta en varm eller kald dusj, lage noe varmt eller kaldt å drikke osv. Egentlig alt som fører til at følelsene får litt tid til å regulere seg og gå ned i intensitet.

Men det viktigste har du allerede gjort og kan gjøre igjen: si fra om hvordan du tenker og har det for å få hjelp av dem som kjenner til hele situasjonen rundt deg. Du kan også vise spm. du sendte til ung.no ved behov.

Jeg heier på deg og håper du kjenner at du får det bedre snart. 

Med vennlig hilsen psykologen