Har ikke selvskadet på 3 mnd men savner det litt

Hei du

Så fint at du tar kontakt og at du er bevisst på dette med selvskading.

Det er kanskje ikke så rart at du "savner" selvskadingen på en måte når det føltes som det hjalp litt. Samtidig så er du fullt klar over at det ikke er bra på sikt. Det er helt riktig og det er nok slik det henger sammen for de fleste - at det kan føles som det "hjelper" litt på kort sikt men på lang sikt så hjelper det ikke og det kan også gjøre ting verre.

Det gjelder å finne andre gode måter å regulere følelsene dine på for å best mulig stå imot selvskadingstrangen. Det at du har klart å la være å selvskade i 3 mnd er veldig bra start - du har kanskje allerede noen gode metoder for å klare å holde ut. Når du forteller at du både har spiseforstyrrelser og har vært innlagt for ikke så lenge siden så tenker jeg det er sannsynlig at du har oppfølging hos psyklog/BUP. Det blir lurt at du tar opp dette med selvskading og selvskadingstrang der slik at dere kanskje kan finne gode strategier for hva du kan gjøre når selvskadingstrangen melder seg.

Eksempler på det man kan gjøre for å holde ut følelser og dermed klare å stå imot selvskadingstrang er: Gå ut fra rommet du er i og over i et rom der andre er, chatte med voksne som bryr seg på Kors på halsen , ta en kald eller varm dusj (eller bad), bruke isbiter på huden, ringe eller chatte med en venn, se på serie, gaming, spille intstrument, høre på musikk, ta en tur der du får opp pulsen, få frisk luft inn på rommet, gjøre noe som krever konsentrasjon (f.eks følge en oppskrift/lage mat, puslespill, gå på trening).

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til

Med vennlig hilsen psykologen