Hvordan kan jeg si at dette er alvorlig uten å måtte si noe direkte?

Hei

Det er viktig at du får god hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå og streve såpass som du gjør, og forsøke å takle det helt på egenhånd. 

Det er trist å lese at du ikke ble tatt på alvor hos helsesykepleier. Det er ikke greit at det du kjenner på blir avfeid med å handle om hormoner og ikke er så viktig. Du er viktig og når du strever så skal du bli tatt på alvor!

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med mamma igjen. Fortell henne at du har det veldig vondt og trenger hjelp. Du kan godt si til henne at du ikke ønsker å fortelle alt, men det er viktig at hun vet at du har det veldig strevsomt og har hatt det sånn over tid, noe som gjør at du kjenner deg lei og føler deg sliten. Si noe om at du har forsøkt å snakke med helsesykepleier, men at du ikke ble tatt på alvor og heller ikke har fått videre hjelp der. Be mamma ta deg med til fastlegen din, slik at du får stilt noen gode spørsmål og blir tatt på alvor. Vis gjerne også det du har skrevet inn her til oss i ung.no og svaret du får av meg. Den som leser det forstår at du trenger hjelp og vil hjelpe deg slik at du får god hjelp. 

Du kan også gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid. Du vil bli tatt på alvor og der vil det også vurderes om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Vit at du alltid kan ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen