Hvordan kan jeg få bort selvmordstankene jeg har?

Hei jente 14 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du strever og at du gjør så godt du kan å håndtere det som er vondt og vanskelig.

Det å skade/kutte seg selv er en måte og gi uttrykk for en indre smerte på. Det er ikke alltid vi har ord for eller vet hva de vonde følelsene er eller hvorfor de er der. Det å kutte seg blir en måte å fjerne fokuset fra det som gjør vondt inni oss til den fysiske smerten man får når man kutter seg. Når vi kutter oss så frigjør kropp og hjerne hormoner som har effekt som et slags "smertestillende" noe som gjør at man kan føle et velbehag. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i dette?

Vi vet at det å kutte seg er en strategi som har en funksjon men som kanskje ikke gjør det så godt for oss på lang sikt. Den indre smerten forsvinner jo ikke - den blir bare borte en kort stund.

Selvmordstanker er et symptom. Det er et symptom på at man har det vondt. Når man ikke snakker med noen om tankene sine så vokser de og det blir vanskelig å finne gode løsninger på det som er vanskelig.

Vi vet at selvmordstanker ofte betyr at man vil at det som gjør vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Det høres ut som det kan være slik for deg? Du har en sterk del av deg som vil leve og det skal du tro på! Du har mye å leve for og det finnes hjelp å få! Du trenger ikke fikse alt helt alene!

Når det kommer til dine reaksjoner på venninnen din så kan jeg forstå at du kan føle at det hun gjør ikke er så alvorlig og at hun bruker mye av dette for å få en oppmerksomhet fra andre. 

Mitt beste råd til deg er å si til deg selv at du vet hva dette handler om at du vet godt hvordan det er å virkelig ha det vondt. Kanskje du ikke føler deg helt forstått av venninnen din?

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen. Du kan be om en samtale med helsesykepleier og si det du sier til oss. Det å sette ord på det du føler når du får behov for å kutte deg kan hjelpe deg til å finne andre måter og mestre på. 

Har du andre du kan prate med om hvordan du har det? Foreldrene dine en lærer eller andre du er trygg på?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Du trenger ikke dø - det finnes hjelp å få!

Jeg vil også minne deg på at selv om du har det vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre. Pass godt på deg selv.

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier