Pappa har fått kjæreste

Hei

Så fint at du har tatt deg tid til å skrive inn til ung.no når det er noe i livet ditt som er vanskelig!

Jeg kan godt forstå at du er lei deg og føler deg avvist når pappaen din bruker så mye tid på kjæresten sin i stedet for deg. Du savner han og synes det er for lite kontakt mellom dere slik du ser det. 

Det er mange ungdommer som opplever noe av det samme som deg. Heldigvis handler det ikke om at pappa ikke er glad i deg lenger! Men noen ganger blir voksne ganske teite. Kanskje spesielt når de blir forelsket... Da glemmer de ofte dem rundt seg som de vet at elsker dem uansett. Slik pappa trolig tenker om deg. Han vet at han har deg og tenker kanskje ikke på at du fremdeles trenger masse bekreftelse fra han; selv om du begynner å bli voksen etterhvert. Det er veldig dumt og slik burde det ikke være! 

Det er pappa sitt ansvar å fortsette å være tilstede i livet ditt. Men det er kjempefint om du kan hjelpe han og minne han på at dette er viktig for deg. Jeg vet at du har forsøkt å snakke med han, men du må ikke gi deg. Nøkkelen til å få det bedre mellom dere to (...og kanskje 3 etterhvert) ligger i kommunikasjon.  

Du skriver at når du har forsøkt å snakke med faren din om dette, så opplever du at han ikke forstår. Kan du snakke med han på en annen måte slik at han får mulighet til å forstå deg bedre? Det du ønsker er mer kontakt med han. Og det er det faren din virkelig trenger å forstå! At du trenger han i livet ditt og at du savner han. Ofte, når vi blir såret, begynner vi å kritisere andre for å beskytte oss selv. Eller vi sier hva vi er misfornøyd med (f.eks: "Du er alltid borte du pappa! Det er bare den nye kjæresten din som betyr noe for deg. Du gidder aldri å være sammen med meg! Bryr du deg ikke om meg lenger eller??"). Da har motparten lett for å begynne å forsvare seg, i stedet for å lytte til budskapet i det du sier.

En god teknikk for å få pappaen din til å forstå, er å sette ord på dine opplevelser, tanker og ønsker. Da gir du pappaen din større sjanse for å forstå deg (f.eks: "Pappa, selv om jeg er ungdom trenger jeg deg mye i livet mitt. Jeg savner å være sammen med deg, og jeg har lyst at vi skal fortsette å ha mye kontakt for jeg er veldig glad i deg. Jeg kan noen ganger føle meg avvist når du bruker tid med den nye kjæresten din. Det er vondt.") 

Når dere to har en rolig stund sammen, kan du forsøke å prate med han på nytt. Vis han gjerne spørsmålet ditt og svaret du har fått. Det kan være utgangspunkt for en god prat. 

Kjærlighet kan man vise på mange måter. Det å bruke tid med noen, er på en måte et slags språk for kjærlighet. Å si det med ord; enten muntlig eller skriftlig er en annen måte å vise at man er glad i noen. Det kan jo være at pappaen din glemt å vise deg hvor glad han er i deg. Du må minne han på at du trenger at han viser det - igjen og igjen!

Hvis det blir for vanskelig å snakke med pappa på egenhånd, kan du alltid snakke med helsesykepleier (helsesøster) på skolen, eller på helsestasjonen. Sammen kan dere finne ut hva som kan være nyttig i akkurat din situasjon. Kanskje kan hun innkalle din far til en samtale hvor hun kan hjelpe han med å se situasjonen fra ditt perspektiv? Det er viktig at pappaen din virkelig forstår hvordan du har det.

Hvis du trenger enda mer hjelp til å komme videre i dette, syns jeg dere burde kontakte et familievernkontor. Du be din far eller mor om å ringe dit. De som jobber der er proffe i å snakke med barn og voksne som står i konflikter som handler om akkurat slike ting som det du forteller om her.  Tilbudet er gratis og finnes over hele landet. Hvis du kontakter dem vil du få gode råd, og dere vil få tilbud om samtale. Enten alene, eller med faren din om du vil og er klar for det.

Det er flott at du ønsker å løse opp i dette slik at du kan få et bedre forhold til han. Jeg er sikker på at han elsker deg like høyt som han alltid har gjort, men at han har glemt å vise deg det i det siste. Hjelp han å huske på det igjen!

Jeg legger ved linker til noen artikler som kan være interessante for deg. Kanskje får du noen tips og ideer fra dem??

Jeg ønsker dere riktig lykke til! Håper det løser seg!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no