Spørsmål og svar

Vil ikke være sammen med pappa.

Jente, 13

hei jeg har en far som ikke bryr seg om meg han må være med meg når moren min sier det vis ikke tar han ikke kontakt.(de er skilt) faren min har skuffet meg hele livet mitt han er så dom og han bruker alltid opp pengene han har på broren min eller på tull jeg er så lei av at han oppfører seg som et barn jeg er glad jeg har ste faren min han er som faren min. men faren min er en tosk unnskyld for ord bruket men han er virkelig det. jeg er til han noen ganger men da lyver han til meg han sier alltid at han er glad i meg og bryr seg men jeg vet han ikke gjør. hva burde jeg gjøre? jeg har snakket med han han hører men så er det til bake til tull og alt det der jeg er så lei nå. jeg har så mye sinne rundt han, han fortjener ikke meg han skulle ikke ha vert faren min. jeg er jo glad i han men litt vanskelig noen ganger, faren min har lovet meg masse vi skal gjøre men det har gått år og ingenting har skjedd.

Svar

Hei

Ut ifra det du skriver forstår jeg at faren din har skuffet deg mange ganger. Han har lovet ting uten å holde det. Han viser deg aldri at han bryr seg om deg, bruker aldri penger på deg og han lyver, skriver du. Dette høres ikke greit ut og jeg forstår at du er lei. Det kan være vanskelig når en man egentlig er glad i og vil stole på skuffer gang på gang. 

Du spør hva du burde gjøre. Jeg tenker at du bør snakke med moren din om dette, først og fremst. Selv om hun sier at du skal dra til faren din så må du ikke det. Du er 13 år gammel. Da er du så stor at du bør få være med å bestemme hvor mye du vil være på besøk hos pappaen din. Din mening betyr svært mye i forhold til samvær, det står det om i barneloven.

Har du tenkt noe på hvordan det skulle være om du bestemte selv? Er det sånn at du ikke ønsker noe kontakt med pappa i det hele tatt? Eller er det heller slik at du ønsker å være mer med pappa hvis han hadde vist deg at han bryr seg mer? Hvis du har et godt forhold til mamma og stoler på henne kan du forsøke å fortelle litt til mamma aller først, om hvordan du tenker og føler, hvorfor du syns det er vanskelig å være med faren din og hvordan du skulle ønske det var istedenfor.

Moren din kan deretter enten snakke med faren din for deg, dere to kan snakke med han sammen, eller du kan gjøre det alene etter at du har blitt litt mer trygg på hva du vil si og hvordan du vil si det. Hvis du ikke vil snakke under fire øyne går det også an å sende et brev/en sms?

Det kan hende at faren din trenger litt hjelp til å forstå at du ikke har det så bra med han om dagen. Forsøk å fokusere på det du skulle ønske var annerledes og hva du vil ha istedenfor det som er nå. Jo mer du fokuserer på løsninger, jo større sjanse er det at pappa vil forstå.

Om du ønsker kan du også ringe til et familievernkontor. De kan både hjelpe dere med å endre samværsavtalen og/eller de kan hjelpe deg med å snakke med faren din om hvordan du har det med han. Eller snakke bare med deg. Noen ganger kan det være godt å få støtte fra noen "proffe" utenfra og på familievernkontor er de gode på den typen konflikter som du beskriver her. 

Til slutt vil jeg si at jeg blir glad for å høre at du har en stefar som er god. Selv om han ikke er din biologiske far vil han alltid være en trygg voksen i livet ditt som bryr seg om deg. Det er supert<3. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under. De handler om det å ha skilte foreldre, og hvordan man kan takle ting i forhold til det. Lykke til og alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 30.6.2020

Oppdatert: 30.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål