Spørsmål og svar

Jeg vet ikke hva jeg kan si eller gjøre?

Jente, 15

hei, jeg har gått til bupp i nesten et år, og jeg sliter med mild depresjon og sosial angst. jeg spurte om jeg kunne få bytte behandler, men da sa de bare at de ikke har noen å bytte med, og nå skal de heller sende med til helsesøster fordi de mener at problemene mine ikke er dype nok. jeg syns det er veldig trist fordi jeg trenger noen å snakke med, og jeg har det veldig vanskelig med angst osv, og skjønner ikke hvorfor de bare sender meg bort når de vet at jeg sliter med depresjon. jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, eller hvem jeg kan snakke med nå som bupp sier at jeg ikke kan gå dit lenger.

Svar

Kjære jente 15 år

Jeg forstår at dette ikke ble greit for deg. Det er uheldig at du får den følelsen av å bli avvist og ikke møtt på et klart og tydelig ønske om å bytte behandler. 

Det kan være at ansvarlig behandler i BUP har vurdert at du ikke lenger skal jobbe med vanskene på BUP, men da må det kommuniseres tydeligere slik at du henger med og er en del av den avgjørelsen. 

Det er viktig at du får til å snakke med behandleren din om hvordan du opplevde dette her. Fortell om hva du er i behov av og at du kjenner at du bør ha noen å snakke med i fortsettelsen, og du synes det ble ugreit at du nå skal avslutte på BUP og ikke ha noen å snakke med. Få frem at du trenger det og så kan dere lage en god og trygg plan for deg. 

Du kan prate med helsesykepleier på skolen din, men nå som det er sommerferie, så er den muligheten ikke tilgjengelig før til sommeren. Derfor kan Helsestasjon for ungdom være et alternativ, eller du kan søke hjelp fra Psykisk helsetjeneste/Psykisk helseteam i kommunen. Du trenger ingen henvisning og tjenesten er gratis. Det kan være at BUP bør ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller Psykisk helsetjeneste i kommunen i forkant, slik at det er klart hva du trenger å jobbe med videre. Det er ikke en nødvendighet, men det kan være fint for deg slik at den nye du skal prate med kjenner til hvilke arbeidsområder du står ovenfor nå. 

Snakk også med foreldrene dine. De bør være ekstra gode omsorgspersoner for deg nå og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 20.6.2020

Oppdatert: 20.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål