Hva kjennetegner separasjonsangst?

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss og spør oss om råd. Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan på det du lurer på!

Separasjonsangst er et ord som betyr at man er overdreven redd for å være borte fra noen - som kan være f eks moren din for deg. Personer kan oppleve separasjonsangst forskjellig så jeg svarer deg generelt fordi jeg ikke kjenner deg godt nok til å vite hvordan din separasjonsangst er for deg.

Det er ikke uvanlig at barn/ ungdom som har psykisk syke foreldre får en følelse av at de må ta ansvar. Dette er ungdommen ikke alltid klar over selv at de gjør og derfor kan angsten komme til uttrykk som at ungdommen føler det er best og alltid være i nærheten for å passe på at alt er bra. Da har man kontroll og vet hvordan den som er syk har det.

Dersom ungdommen må være borte så kan det komme sterke tanker og en frykt for at noe skal skje slik at ungdommen ikke klarer å slappe av og gjøre egne ting fordi tankene vender hjem til den som er syk.

Jeg vet ikke hvorfor terapeuten din ikke har snakket med deg om dette. Det kan være at du har blitt bevisst denne angsten og at dine plager handler om separasjonsangst etter at du sluttet hos behandleren din. Separasjonsangst kan også være forskjellig fra person til person. Det kan også være at du ikke har separasjonsangst men at du har en annen bekymring eller angst?

Du sier også noe om at du ikke liker tanken på at moren din er hjemme med familien når hun er psykisk syk? Det kan være mange årsaker til at man ikke liker det og jeg vet ikke hvordan du har det eller hva du ikke liker? Noen kan erfare at den som er psykisk syk kan endre seg og det kan føles utrygt. F eks hvis forelderen har en depresjon og i perioder kanskje er mer i sengen og er mer tilbaketrukket så kan dette oppleves utrygt fordi det er en side som er annerledes enn slik du vanligvis ser moren din. Jeg vet ikke om det er slik for deg -men det er slik for mange.

Mitt beste råd til deg er å snakke med moren din og dersom hun har en psykolog hun snakker med så kan du også få snakke med psykologen. Du kan få informasjon slik at du føler deg trygg og at du ikke går rundt og er veldig bekymret helt alene!

Vær åpen og snakk med foreldrene dine om det du er opptatt av! Det kan gjøre at du får det bedre og en bedre forståelse av hva som gjør at du tenker du har separasjonsangst.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier