Jeg dissosierer i psykologtimene, hva er det vanlig å gjøre da?

Hei, jente på 20 år!

Takk for spørsmålet ditt! 

Jeg er sikker på at psykologen din gjør det hun gjør fordi hun mener det er det beste for deg MEN din stemme er den viktigste og det er kjempebra at du tar opp med henne at du synes at dette ble for vanskelig/utrygt. Det er klart at din stemme er viktig. Jeg råder deg til å snakke med din psykolog mer om dette - kanskje kan dere finne ut noen strategier som gjør at det kan bli tryggere å åpne seg. Det høres ut som dere ellers har en trygg relasjon siden du har tatt opp med henne mye av det som er vanskelig og det er et flott utgangspunkt. Det er viktig at terapirommet ikke blir en utrygg plass for deg - det høres ut som du har mye du trenger å bearbeide.

Du spør om det er normalt å dissosiere/få flashbacks og svaret på det er ja. Du spør også om hva det er vanlig at psykologer gjør ved dissosiering og der er det nok ikke et enhetlig svar - det kommer selvsagt an på psykologen og på den som er i behandling og hvordan dissosiasjonen utarter seg. Mange som strever med dissosiasjon bruker teknikker for å koble på sansene "her og nå". F.eks kan man benevne tre ting man hører rundt seg, tre ting man ser rundt seg (i detalj), tre ting man kjenner (taktilt) rundt seg. Man kan bruke stolen man sitter i for å kjenne at den er trygg, den holder deg, den kjennes ut på den og den måten. Noen bruker f.eks smakssansen og bruker f.eks isbiter i munnen, i hendene, på armene (som minner en på at en er her og nå) eller man kan reise seg fra stolen når man faller bort og f.eks gå en liten tur i gangen og så inn igjen. Noen har et trygt "punkt" i rommet som de fokuserer på når det blir overveldende - f.eks et bilde som man beskriver i detalj eller annet.

Det er veldig forskjellig og det er litt opp til de to som jobber sammen å finne ut hva som funger i akkurat dette terapirommet. Det kan også hjelpe å snakke om ulike reaksjoner i kroppen som man kan forvente - altså at man vet hva som skjer med en når man f.eks dissosierer slik at man er mer "forberedt" når det skjer. Å dissosiere kan jo oversettes ved å være "koblet av/fra" og når man da bruker sansene for å minne seg på her og nå kan man si at man forsøker å koble på igjen. 

Jeg tenker at det er du og din behandler som må finne ut av dette sammen. Det er modig og lurt av deg å si fra om hvordan du har det og psykologen må ta dine tilbakemeldinger på alvor.

Ønsker deg alt godt og håper at du snart får det bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen