Jeg er så stresset at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg engang.

Jente, 15

Jeg er så stresset at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg engang. Er hele tiden stresset. Har hatt masse fravær på skolen og gått igjennom en del ting som er litt traumatiske, men går på medisiner mot deprisjon og angst og mot ADD/ADHD. Men føler ikke d hjelper mot stress. Er masse krangling i familien hele tiden, pappa som har sinneproblemer og som er høylytt og maser, og mamma som maser og Sier mye teit som hon ikke har peiling på som hon tror hon vet. Vært sånn i mange år. Går til BUP og har også kontakt med familie hjelpen, mamma og pappa har gått på kurs men de lærer ikke, de tror det blir bedre av å kjefte. Er så lei, går utover alt, blir bare deprimert. Akkurat nå prøver jeg å skrive i masse tårer fordi jeg nettop fikk stress/Angst anfall. Medisinene hjelper ikke mot angst og jeg er dritt lei, ingen vil høre eller tar meg alvorlig, har vært sånn lenge og vil ikke bo hjemme mer. Skole er stress,mat er stress,tiden er stress,og familie er stress.Får ikke puste har fysisk vondt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år

Jeg forstår at du har det strevsomt og føler deg veldig stresset av alt som skjer rundt deg.

Jeg tenker det er veldig viktig at du forteller om hvordan du har det til BUP og Familiehjelpen. De kan hjelpe deg med dette. Dere kan snakke om hvordan du har det, og se på hva som bør til for at du skal få det bedre med deg selv. De kan også introdusere deg for flere gode hjelpeteknikker for stress. Dersom forholdene hjemme ikke er bra for deg, så bør du også snakke med BUP og Familiehjelpen om det. De kan hjelpe dere og kanskje tilby familiesamtaler over en periode, eventuelt kontakte Barneverntjenesten for bistand.

Jeg håper du kan benytte sommerferien til å forsøke å jobbe ekstra godt med deg selv. Nå har du ikke skoleoppgaver hengende over deg, og forhåpentlig så kan du disponere dagene litt selv og fylle de med noe som er hyggelig for deg. Forsøk å skaffe deg oversikt over dagene, slik at du vet hva du skal og hvilke planer du har for dagen og uken. Det kan gi deg litt mestringsfølelse.

I tillegg bør du si fra til de rundt deg at du har det veldig strevsomt, slik at du kan få god støtte, omsorg og kjærlighet. Det trenger du!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 11.7.2020

Oppdatert: 11.7.2020