Jeg vet ikke hva som skjer med meg.

Kjære jente 14 år

Det høres veldig vanskelig ut for deg og jeg forstår at du er fortvilet og gjerne vil ha litt hjelp. 

Sånn som du har det nå, sånn skal du ikke ha det. Jeg tenker det er viktig å ta seg selv på alvor og undersøke hva som gjør at det blir så vanskelig for deg. Sammen med en hjelper, så kan du utforske disse følelsene nærmere og dere kan finne ut hva som skal til for at du skal få det bedre. 

Vi som jobber med barn og unge vet at det hjelper å snakke om det, og sammen med andre så kan en få hjelp til å forstå og tenke annerledes om de vanskene en har. 

Jeg vil derfor først og fremst oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. De bør vite noe om hvordan du har det, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. 

I tillegg bør du oppsøke Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien og kan tilby støttesamtaler over tid. De vil vurdere tilstanden din og hjelpe deg videre om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Det er viktig at du ikke holder disse følelsene inni deg. Du bør snakke om det og få videre hjelp derfra. Jeg forstår om det kan kjennes vanskelig, men du kan klare det. Den du prater med kan hjelpe deg litt på vei om det blir for vanskelig å snakke. Eventuelt så kan du skrive noe ned (eller vise til det du har skrevet inn til oss). Det kan være en god start på fine samtaler fremover.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen