Føler at mamma forskjellbehandler meg og broren min. Jente 15

Hei

Når du forteller om familiesituasjonen din og hvordan du har det med mamma forstår jeg godt at du blir lei deg. Det er vondt å høre at du ikke blir hørt av henne når du prøver å snakke om noe viktig.  

Jeg tenker at du ikke må gi opp og at du bør prøve å snakke med moren din på nytt. Hun trenger å forstå hvordan det er å være deg i familien. Og kanskje trenger du at mamma forteller litt mer om hvorfor hun gjør som hun gjør. Hvis dere får snakket godt sammen kan det hende du også vil føle deg mindre forskjellsbehandlet og at du vil få bekreftet hvor glad mamma er i deg og<3

Mange ganger handler det ikke om hva man sier men hvordan man sier det. Her er mine innspill til hvordan du kan snakke med mamma en gang til:

Ofte, når man har blitt såra sånn som du forteller at du har blitt, så er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som:

"du bryr deg jo aldri om meg, du bare bestemmer over meg." eller "jeg vet at du liker broren min og stesøsknene mine bedre enn meg, det ser jeg" eller "du blir jo bare irritert når jeg prøver å snakke med deg". Da snakker du om henne og ikke om deg og hun kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg. og det du har å si. Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for moren din å forstå deg uten å bli irritert eller bare la være å svare. For eksempel kan du si: 

"Ofte, når jeg legger meg om kvelden så føler jeg meg dårlig. Jeg kan føle meg mindre verdt, for det virker som du liker broren min bedre enn meg, ettersom jeg opplever at du er mindre streng med han enn med meg. Jeg føler meg ikke alltid akseptert for den jeg er. Jeg skulle ønske du viste meg mer oppmerksomhet og støtte og at du var mindre streng med meg". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Si konkret hva du vil ha. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvor viktig hun fortsatt er for deg og hvor mye det går inn på selvbildet ditt at hun krever ting av deg, som matrestriksjoner og trening.

Du kan også si hva du vil at mamma skal gjøre annerledes. Si at du ønsker deg at mamma fokuserte mer på det du gjør som er bra, og at hun husker å si det til deg. Andre ting du kommer på som kunne hjelpe deg å føle deg bedre med henne? Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med mamma om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten