Føler seg forskjellsbehandlet av foreldre. Jente 13.

Hei

Det høres ikke noe greit ut! Du forteller om strenge foreldre som mistenker deg for å lyve, som forskjellsbehandler, og du forteller om en søster som ikke oppfører seg OK. Jeg forstår godt at du ikke kjenner du har noen rettigheter og at ting er vanskelig hjemme.

Er det en fast regel at lillesøsteren din alltid får være lengre ute enn deg? Eller har det bare skjedd noen få ganger? Innimellom kan det være sånn at foreldre lager ulike regler for barna sine hvis de mener det er grunn til det. De ser an situasjonen og hvor man er, hvem man er sammen med og hva hvert enkelt barn trenger og klarer. Det er f.eks forskjell på hvor lenge man får være ute om man er hjemme hos en venn i nabolaget vs om man er ute på fest, eller ute og "henger".

Noen situasjoner gjør foreldre mer bekymra enn andre og da blir de strengere. Hvor pleier du å være? Er du på steder som foreldrene dine ikke liker? Eller er det noe du kan komme på som gjør foreldrene dine bekymra for deg, og som dermed gjør dem strenge? Du forteller at de nok er redde for at du og kjæresten skal ha sex men kan det være flere ting?

Dessverre er det jo sånn at foreldrene er de som bestemmer reglene i familien. Kanskje har de en grunn til å innimellom be deg komme tidligere hjem enn lillesøster, eller til å nekte deg å overnatte hos kjæresten. Men uansett syns jeg at du har rett på en ordentlig forklaring slik at du kan forstå hvorfor reglene er som de er. Du har også rett til å bli hørt og at foreldrene dine tar hensyn til det du mener før de bestemmer en regel. Du kan lese mer om dine rettigheter i barneloven. Det du leser der kan du snakke med dem om. Du kan også fortelle foreldrene dine at du føler deg urettferdig behandlet. 

Så, hvordan snakke med foreldrene dine?

Forsøk å snakke med dem når det er rolig rundt dere og det er god tid. Helst når dere ikke krangler fra før. Og helst når lillesøsteren din ikke er der. Planlegg litt hvordan du skal si ting til dem, skriv det gjerne ned så du kjenner deg trygg på at du får sagt det du vil. Snakk ut ifra deg selv og din opplevelse! For ofte, når man ikke føler seg bra behandlet, så er det lett å begynne å kjefte. Man sier ting som bare gjør foreldrene ennå strengere eller sintere. Kanskje kan du komme til å si ting som:

"dere bryr deg jo aldri om meg, dere bare bestemmer over meg." eller "jeg vet at dere liker søsteren min bedre enn meg, dere er mye snillere med henne og dere sier alltid at jeg lyver". Da kan det oppleves som at du klager på foreldrene dine og de kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. Gir det mening? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten klage på dem, kan det være lettere for dem å forstå deg uten å bli irritert på deg. For eksempel kan du si: 

"Noen ganger lurer jeg på om dere liker søsteren min bedre enn meg, for  jeg opplever at dere er mindre strenge med henne enn med meg. Det sårer meg. Jeg skulle ønske dere snakket mer med meg før dere bestemte regler som gjelder meg. Jeg skulle ønske dere stolte mer på meg". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv. Du kan også si hva du vil at foreldrene dine skal gjøre annerledes. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på så du ikke går alene med alle vanskelighetene. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Til slutt vil jeg si, at jeg er glad for å lese at du har det så fint med kjæresten din! Og at du har noen venner. Man trenger ikke alltid så mange venner rundt seg for å ha det bra, det kan være nok med et par stykker. Kos deg med de du har rundt deg som liker deg og som støtter deg. Og kos deg med spilling:)

Alt godt til deg<3 

Vennlig hilsen familieterapeuten