Har det ikke bra mentalt og det er verst på kveldene. Hvilken hjelp får jeg

Hei, jente på 14 år!

Så flott at du ber om råd og hjelp! :) Det er supert. Du har allerede kommet langt når du har bestemt deg for å be om hjelp. Det er veldig bra at du legger fra deg tanken om å dø - det er veldig viktig at du ikke tar ditt eget liv. Du skal ikke ha det vanskelig for alltid og det er ikke slik at slik du har det nå aldri går over. Dermed er det viktig å heller be om hjelp slik som du har tenkt. 

Det er som regel vanskelig å starte å snakke om noe som er viktig når man føler man ikke er vant til dette og at det ikke er vanlig å familien. Så jeg forstår at du synes det er tungt. Mest sannsynlig går det mye bedre enn du tror - de aller, aller fleste foreldre vil at barna/ungdommene deres skal ha det bra og vil hjelpe deg når du åpner deg. Kanskje kan du la være å lage så mange planer for hvordan samtalen skal bli og heller starte med å si "jeg har det ikke så bra for tiden". Så ser jeg for meg at foreldrene dine spør eller hjelper deg videre i samtalen. Da er du i gang. Du kan også skrive et brev/lapp til dem eller du kan vise spørsmålet/svaret her fra ung.no

Du spør om hva som skjer etterpå. Det er flere måter å få hjelp på. Enten kan dere bestille time hos fastlegen din og be om henvisning til BUP/psykolog dersom det er behov for det. Du kan også på eget initiativ gå til helsestasjon for ungdom der du bor eller du kan begynne med å snakke med helsesykepleier på skolen. Begge steder vil du møte noen som kan gi deg råd om hva du bør gjøre videre - du trenger ikke gi beskjed til foreldre først dersom du ikke ønsker det. Det er gyldig fravær fra skolen og det er gratis.

Behandlingen du får vil avhenge av hva det er du strever med. Så det er ikke så lett å svare på. Det finnes god behandling for det aller meste både når det gjelder depresjon, angst, selvskading, følelsesregulering, tankekjør, spiseforstyrrelser, tvang, selvmordstanker osv. Ofte er det hjelp i "bare" det å få satt ord på hvordan man har det også - slik at man slipper å være alene om det slik som du forteller at du strever med på kveldstid. 

Ønsker deg alt godt og lykke til! Du har som sagt allerede gjort det viktigste valget ved å bestemme deg for å fortelle/si fra at du har det tungt. 

Med vennlig hilsen psykologen