Jeg er redd broren min er deprimert og kan ta sitt eget liv...

Jente, 17

Hei, jeg har en bror på 19 år. I lang tid har han virket litt deprimert og jeg har sett at han har grått. Jeg har noen ganger prøvd å snakke med han, det samme har mamma, men det virker som om han pynter veldig på det han sier og ikke forteller hvor vanskelig han egentlig har det... Jeg vet heller ikke hva jeg skal svare når han snakker med meg om vanskelige ting. Han er ikke mye sammen med venner og siden han reiser vekk pga skole, har han gått glipp av mye. Han bekymrer seg veldig for ting, og jeg føler ikke han klarer å glede seg til ting. Jeg er iverstefall redd for at han skal finne på å ta sitt eget liv. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Så vondt å ha en sånn frykt for et menneske man er veldig glad i. Samtidig må jeg rose deg for at du er en så god søster at du skriver hit for å skaffe hjelp til han.

Det er flott at du bryr deg, men du kan ikke hjelpe han alene. Både du og foreldrene dine har snakket med han, men du føler at han ikke er ærlig med dere og at han pynter på svarene sine. han må snakke med noen, selv om han kanskje ikke vil. Det kan være helsesykepleier på skolen han går på for eksempel. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som sliter og kan hjelpe han. Om han ikke tør å gå til helsesøster alene, kan du eller foreldrene dine ta kontakt med helsesøster på skolen hans for å få hjelp og råd til hva dere kan gjøre. Jeg tenker det er veldig viktig at dere snakker med han om bekymringen deres, og forsøker å få han til å bli med på å søke hjelp.

Du kan ikke stå alene om ansvaret for at han skal få det bedre. Det går an å be om hjelp på vegne av en bror, og det går an å gjøre det anonymt. Det går an selv om broren din ikke vil at du skal si det til noen.

Broren din blir kanskje sur på deg der og da, men når han får det bedre vil han takke deg og forstå at du gjorde dette for å hjelpe han og fordi du er glad i han! Tenk hvordan du vil få det om han faktisk tar livet sitt, og du ikke har fortalt om frykten din til noen...

Når du har overlatt ansvaret til noen andre kan du konsentrere deg om å bare være søster.

Å være der for en som har det vanskelig, kan være ekstra utfordrende. Her er noen tips:

Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 14.8.2020

Oppdatert: 14.8.2020