Bekymrer meg veldig for kusinen min.

Jente, 16

Hei, jeg har en kusine som er omtrent like gammel som meg og som jeg er veldig glad i, selv om vi bor i hvert vårt land vil jeg anse hun som en av mine nære venner. Men, jeg bekymrer meg veldig for hun. Jeg vet at hun har slitt veldig mye med mental helse, men at hun går på tabletter som får henne til å føle seg bedre. Likevel er det så mange ting som liksom ikke stemmer, f. eks har jeg ofte opplevd at hun har stjålet både fra meg og andre, hun er veldig opptatt av å vise tablettene sine og fortelle om angsten (noe jeg selvfølgelig ikke har noe imot, det blir bare rart hvor ofte det kommer opp og i en såpass «jovial» tone) og her om dagen fortalte hun meg at hun hadde glemt å ta tablettene sine og derfor tatt 11 stk, og måtte innom sykehuset osv. Heldigvis går det bra. Jeg bare aner ikke hva jeg skal gjøre, vet hun ikke har så mange venner, men er vanskelig å omgås en som lyver og stjeler, vil likevel bare at hun skal ha det bra og være en støtte. hilsen, veldig frustrert venn:/

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år!

Så fint at du sender denne meldingen til oss. Det kan være tungt å se at noen i familien eller en venn har det vanskelig og strever. Mange kan nok kjenne seg usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe og hvordan de kan være en god støtte, og disse tankene og bekymringene kan ta mye plass.

Det kan være lurt å forsøke å oppmuntre kusinen din til å snakke med noen og søke hjelp. Kanskje er han eller hun skeptisk til dette, men forsøk gjerne å foreslå det flere ganger.

Mange som strever setter stor pris på at venner lytter og viser at de bryr seg. Det trenger ikke å bety så mye hva man sier eller hvordan man sier det, men at du viser at du bryr deg, er noe jeg tror vennen sin setter pris på. Prøv også gjerne å finn på ting sammen som du vet vennen din liker.

Det kan være tungt å bekymre seg for en venn, og noen kan kjenne at det er et stort ansvar å bære. Hvis du tenker mye på dette, tror jeg det er bra hvis du selv kan forsøke å snakke med noen om det du tenker på, gjerne en voksen som du kjenner. Det kan være en i familien, en lærer på skolen, rådgiver eller helsesøster. De kan støtte deg videre og kanskje kan de også ha gode råd til deg. Husk at du allerede er en god venn og at du ikke trenger å bære på alle bekymringene helt alene.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 15.8.2020

Oppdatert: 15.8.2020