Føler meg så alene, har flyttet, savner foreldrene mine. Hva gjør jeg

Hei, kjære deg!

Fint at du tar kontakt. Det høres ut som du har mye å tenke på nå og at du sitter litt alene med dette.

Jeg vet ikke hvor langt du har flyttet og om det har ført til store omstillinger for deg sånn sett. Det er ikke uvanlig at det er rart i starten å flytte til et nytt sted og det er heller ikke uvanlig at det er rart og kanskje litt skummelt å flytte for seg selv - selv om man eventuelt befinner seg i samme by/sted som man bodde før. 

Det er fint at du tenker at du kommer til å få venner etterhvert. Det tror jeg også. Slike ting tar ofte litt tid og det er ikke så lett å bare "hoppe uti det" når man kanskje har det litt vanskelig fra før. Men det er lurt dersom du prøver. Kanskje vil noe av tomheten gi litt slipp dersom du får vært litt sammen med andre. Det er også viktig og lurt at du er sammen med dem du bryr deg aller mest om, som dine foreldre. Det høres ut som dine foreldre er veldig viktige for deg og at dere har et godt forhold - det er supert å høre. Kanskje kan du snakke litt med dem på telefonen (eller møte dem dersom det ikke er for langt) for å snakke litt om hvordan du har det. Kanskje har de noen gode råd og støtte til akkurat deg som de kjenner så godt. 

Du skriver at du tenker at alle de andre får mye ut av skolen og at de andre har det veldig bra. Det stemmer nok ikke at alle er trygge og komfortable og har det bra. Mange strever mer enn man tror men klarer å skjule det. Fra utsiden ser det ofte annerledes ut. Det er nok mange som kjenner seg igjen i at det er skummelt i starten av et skoleår og at det er veldig skummelt å bli kjent med nye personer, eventuelt kjenne på at man er redd for å ikke klare å bli kjent med noen.

Jeg råder deg til å forsøke å bli med på noen sosiale aktiviteter dersom du har muligheten. Kanskje må du løfte blikket litt for å se om det er noe/noen å henge seg på. Kanskje er det flere som leter etter noen å bli kjent med der som du er og kanskje er det noen aktiviteter som det går an å bli med på. Det å være tom inni seg er en ubehagelig følelse og det blir gjerne bare mer av det når man tenker mye på det.

Det er også lurt å passe på å ta vare på seg selv gjennom trening/fysisk aktivitet, mange nok måltider og nok søvn. Da tåler du mer av hverdagens påkjenninger. 

Dersom du ønsker noen å snakke med der du er er det mulig å gå til f.eks helsesykepleier på skolen din. Vedkommende har garantert snakket med noen med lignende problemstillinger og kan gi gode råd og støtte. 

Ønsker deg det beste og håper du snart kjenner at ting blir litt bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen