Jeg begynner å lure på om jeg er broken.

Kjære jente 14 år

Det høres vondt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp nå. Sånn som du har det, sånn skal du ikke ha det. Jeg tenker det er viktig at du snakker med noen om hvordan du har det, slik at du kan få god hjelp til å få det bedre med deg selv og sammen med andre. 

Du har opplevd mye som ikke kjennes greit ut for deg, og det kan godt tenkes at du er det som kalles broken. Ut fra det du beskriver så virker du trist, lei og fortvilet, i tillegg kjenner du deg ensom og har akkurat nå få å være sammen med. Det forstår jeg blir veldig leit for deg. 

Jeg vil be deg om først og fremst å snakke med foreldrene dine. De bør vite noe om hvordan du har det, slik at du kan få den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Du trenger ikke å fortelle alt, men noe bør du si - slik at de kan være der for deg. 

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å søke hjelp hos helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe med de vonde tankene og følelsene du har. De kjenner flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha god nytte av nå. De vil også vurdere om du trenger mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk hesletjeneste eller BUP. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen