Moren og broren min krangler mye, jeg blir bekymra. Jente 14

Hei

Jeg forstår godt at du blir bekymra for moren og broren din dersom de krangler mye. Det er sikkert slitsomt for deg også, hvis du må høre på dem og kanskje ta del i kranglingen mer enn du ønsker? Når noen i en familie krangler blir jo på en måte alle involvert, for det påvirker stemningen i huset.

Nå vet ikke jeg hvor gammel broren din er eller om han strever med ting i sitt eget liv. Men det jeg vil si til deg er at det er ganske vanlig at man krangler mer med foreldrene sine når man f.eks blir tenåring. Det er også vanlig at det blir ekstra mye krangling dersom man har det vondt i livet på andre måter, f.eks på skolen eller med venner. Da er det typisk at man holder mye inni seg når man er ute blant folk, og så er det når man kommer hjem at man tar ut alle de dårlige følelsene og krangler med de "trygge" personene man har rundt seg, som foreldre. Tror du det kan være sånn for broren din?

Du spør hva du skal gjøre.

• Det første jeg vil råde deg til er å fortelle til moren din (helst når broren din ikke er der) hvordan kranglingen mellom de to også rammer deg. Kanskje er det slik at de ikke moren din ikke er klar over hvor mye dette går inn på deg fordi hun strever i forholdet til broren din. Hvis et barn tar mye oppmerksomhet er det lett å glemme de andre barna i familien som ikke lager så mye drama. Kjenner du deg igjen i det?
• Og i tillegg tenker jeg, at neste gang det oppstår en krangle-situasjon imens du er tilstede så syns jeg at du rett og slett bør forlate situasjonen og gå litt for deg selv. Du kan tenke at dette ikke handler om deg og at du ikke har noe ansvar for å løse krangelen. Så, når ting har roet seg kan du igjen si til mamma at du ikke liker at de krangler og at det er derfor du trekker deg vekk. 
• Kanskje kan du også snakke litt med broren din om hvordan han har det. Spør om det er noe du kan gjøre for å støtte han bedre hjemme. Da viser du at du er interessert i å løse problemene fremfor å kritisere. Han setter nok pris på at du bryr deg om hvordan han har det. Spør om det er noe hjemme han syns er vanskelig, og si at du er en han kan prate med om det. Dere er jo på en måte litt allierte, for dere har de samme foreldrene og forstår hvordan det er i familien. Kanskje det at broren din ser at noen bryr seg om han er det han trenger for å få det litt bedre med seg selv og dermed krangler mindre?  
• Ellers, vil jeg fortelle deg om denne artikkelen vi har laget på ung. Den handler om hva man kan gjøre når det blir vanskelig hjemme for et søsken. Håper du kan finne flere nyttige tips der. 

Jeg håper det vil bli bedre om du får snakket med både mamma og broren din. Blir det ikke det, så bør du kontakte hjelpere utenom. Sjekk artiklene jeg har lagt ved under så får du tips til hvor du kan søke mer hjelp. 

Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten