Jeg griner og føler jeg blir kvalt når jeg må treffe fostersøsteren min.

Hei jente 17 år.

Jeg forstår at det er vanskelig for både deg og din fostersøster om deres forhold til hverandre er så problematisk at du begynner å grine og kjenner på følelsen av å bli kvalt når du vet at du må treffe på henne. Det må være en helt uholdbar situasjon å skulle bo sammen da? Derfor er det bra at du tar kontakt for å få råd. 

Jeg vil først og fremst anbefale deg å ta en prat med foreldrene dine der du ber om hjelp til å finne ut av dette og hva som kan gjøres for at både du og din forstersøster skal få det bedre. Og gjerne be om at dere får hjelp av noen utenom familien, som for eksempel Familievernkontoret.

Kanskje kan det også være mulig for deg å få snakke med noen i barnevernet som kan hjelpe deg? En vet at barn i fosterfamilier trenger litt ekstra støtte, da det ofte kan dannes litt urimelige forventninger til dem i familien når det kommer inn fosterbarn som kanskje trenger litt ekstra oppfølging og støtte. Hvis dette er tilfelle hos dere og du kjenner på dette, er det viktig at du sier i fra og får litt hjelp. 

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Her kan du få hjelp til å sortere litt i tanker og følelser og sammen kan dere finne ut hva som kan være den beste hjelpen for deg. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no