Jeg vill ikke leve. Men jg må.

Jente, 13

Jeg er så sykt stressa hele tiden. Har tvangs tanker og panikkanfall. Jeg kan være så lei leg men samtidig er det dager jeg ikke føler på noe. Men viss jeg føler noe er det bare tristhet. Jeg går til en terapaut men detvhjelper meg ikke i det hele tatt. Stoler ikke på henne og liker ikke at det eneste hun bryr seg om er frykten min for og betale og søvn. Jeg får ikke ut noe riktig ut når jeg snakker med henne. ALT BLIR HELT FEIL. Mamma og pappa vet at jeg sliter. Jeg har prøvd og tatt livet mitt 3 ganger og stukket av 1. Men jeg skjønner ikke hva som foregår i hodet mitt. Er jeg deprimert eller har jeg angst eller er jeg følesen løs. Skolen er også så vanskelig og slitsom. Jeg holder ikke ut lenger med skole. Og det føles ut som ingen elsker meg som jeg elsker dem. Jeg er der alltid for alle. Støtter dem, lar de sove hos meg. Møter dem viss noe har skjedd eller viss de har prøvd og tatt livet sitt. Men ingen GIDDER og spørre om det går bra med meg engang, jeg vill ikke leve. Men jg må

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år

Det høres strevsomt ut for deg. Du har det veldig vondt og har hatt det sånn en stund. Jeg forstår at du blir fortvilet og føler deg rådløs.

Det er veldig bra at du snakker med noen om hvordan du har det, men det er uheldig at samtalene har et annet fokus enn det du kjenner på at du trenger. Det tenker jeg at du må få til å si noe om til terapeuten din. Jeg skjønner at det ikke er lett, men det er viktig slik at du kan få hjelp med det du kjenner at du strever med. Det er jo dumt for deg at du har et samtaletilbud, men ikke har noe utbytte av det.

Dersom det er enklere for deg, så kan du skrive ned noe og gi dette til terapeuten din. Du skriver godt, så jeg er helt sikker på at du kan få det til. Få frem hva du strever med og hva du trenger. Da vil det være enklere for terapeuten din å hjelpe deg.

Snakk også med foreldrene dine. De kan hjelpe deg med å få frem at du trenger noe annet enn det du får nå av terapeuten din. I tillegg bør de være ekstra gode omsorgspersoner for deg nå og gi deg ekstra med trygghet, støtte og kjærlighet. Det tenker jeg at du trenger.

Det er vondt å kjenne på en skjevhet i venneforholdet. Du kjenner at du gir mye, men får lite tilbake. Det forstår jeg blir vanskelig og ugreit for deg. Kanskje du kan si noe om dette til dine nærmeste? Fortell litt om hvordan du har det og vær også tydelig på egne behov. Det er for eksempel helt greit å si til venner at en trenger litt ekstra tilstedeværelse og omsorg i en periode.

Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre! Ikke gi opp håpet om at du kan få det bedre. Vi som jobber med psykisk helse vet at det hjelper å snakke om det og jeg ber deg om å være åpen og ærlig med terapeuten din og de du har rundt deg. De er viktige for deg nå.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 12.10.2020

Oppdatert: 12.10.2020