Foreldrene mine krangler, redd for at de skal skilles. Gutt 13

Hei

Jeg skjønner at du er redd for skilsmisse hvis du opplever at foreldrene dine har kranglet mye i det siste. Jeg vil tro, at selv om du ikke er med i krangelen så får du med deg mer enn foreldrene dine vet og forstår. Og da er det lett å bli bekymra. 

Du spør hva du skal gjøre. Jeg vil råde deg til at det første du gjør er å si ifra til dem at du merker at de krangler mer for tiden. 

Det er viktig at de vet at du tenker mye på dette og at du får med deg at de krangler, det er ikke sikkert de har forstått det. Mange voksne tror at barna deres ikke får med seg kranglingen dem i mellom. Men det er nesten alltid feil. Barn/ungdommer får med seg mye mer enn voksne tror.

Du bør snakke med foreldrene dine en gang det er rolig og de ikke krangler. Og det bør være god tid. F.eks om kvelden før du skal legge deg eller om dere er ute og kjører bil eller går en tur. Si at du vil prate om noe som er litt vanskelig å snakke om, men at det er viktig. Si til mamma og pappa at du hører dem krangle og at du blir bekymra for om de skal skille seg. Dette er kanskje flaut eller vanskelig å si, men det beste er å bare si det rett ut. Vær ærlig om det du ser og hører og kom gjerne med eksempler.

Prøv å fokusere på hvordan dette oppleves for deg og hvilke følelser du får. Si at du blir lei deg og bekymra for dem og at du kan tenke mye på om det går bra med dem.

Selv om ikke mamma og pappa trenger å involvere deg i sitt voksen-samliv kan du likevel be om å få vite hvordan ting går mellom dem. Du kan si at det er slitsomt for deg å gå rundt og være usikker på om de skal skilles, men at det er det du faktisk lurer på!

Til slutt vil jeg si til deg, at mange voksne krangler uten at det betyr at de har det dårlig. Noen mennesker har mer temperament enn andre, og det kan hende man begynner å krangle uten at det egentlig betyr at det er skilsmisse på gang. Noen voksne liker faktisk å krangle litt!  Men selv om det er gode grunner - selv om foreldrene dine tåler å krangle mye, betyr det altså ikke at du tåler det og det syns jeg du skal minne foreldrene dine på.

Jeg håper du tar mot til deg og tar en samtale med dem. Om du syns det blir mye med begge på en gang så start med den av foreldrene dine du tror ville forstå best hva du mener. Du kan også bruke svaret mitt her til deg som et utgangspunkt hvis du vil og er komfortabel med det?

Jeg har funnet frem noen artikler til deg som handler om det å være bekymra for foreldre som krangler, og tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine om vanskelige ting. De bør du lese før du snakker med dem.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten