Jeg sliter med å akseptere at jeg har en sykdom som begrenser meg

Hei

Du har gått gjennom mange og smertefulle undersøkelser, så det er ikke rart at de påvirker deg. Det du forteller er kanskje noe som kalles flashbacks, eller en reaksjon på undersøkelsene, som kommer tilbake. Slike minner eller reaksjoner kommer gjerne på kveldene når du skal sove, fordi da har du litt ekstra tid til å tenke på det.

Det er vanskelig å fikse dette alene, men det finnes god hjelp å få! Jeg vil anbefale deg å enten snakke med sykehuset eller spesialistene som behandler deg for problemene i mage/tarm. Fortell dem om opplevelsene dine og hør om de kan hjelpe til med det.

Kanskje kan du også prøve å snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, fordi vi vet at det å snakke med noen om hvordan vi har det, hjelper ganske mye! Da kan du kanskje få hjelp med å takle og akseptere sykdommen og begrensningene de setter for deg. Det kan ofte ta lang tid og være en prosess det er godt å få hjelp til.

Det at du føler verden rundt deg ikke er ekte, hvordan tenker du da? Den boblen, er det at du drømmer deg bort til et liv uten sykdom? Det er vanskelig å vite hva det kan bety. Men tror du at det kan handle om det du forteller? At du bruker mye energi på å bearbeide både sykdommen, begrensningene og det å prøve å akseptere hvordan du har det? Det er i såfall ikke så rart at verden kan føles litt uekte!

Psykisk helsearbeider, ung.no