Jeg er litt for god til å skjule følelsene mine. Hva er vanlig ved savn?

Hei

Det er helt normalt å kunne savne noen så mye at man kan begynne å grine av å tenke på dem, og dermed også normalt å føle sjalusi for de som får oppleve det du savner. Savn er gjerne en følelse som er både god og trist, fordi den handler om noe som var bra. Slike følelser blir ofte litt lettere å bære om man deler dem med noen. Noen savn minker med tiden, fordi det kommer andre bra ting i stedet. Noen få savn blir større, blant annet om man virkelig ikke har det bra der man er. Vanligvis så går følelser litt i bølger, de kan være sterke og svake om hverandre, men de blir vanligvis gradvis svakere ettersom tiden går og avstanden til det som forårsaket følelsen blir lenger unna. Men om du tenker så mye på det som har vært at du ikke klarer å oppleve noe nytt, da vil gjerne følelsen bli hengende igjen. 

Du skriver at moren din er litt voldelig. Det har mye å si for hvordan du har det. Det finnes mange typer vold, og mange grader av vold. Det som har aller mest å si er hvordan det påvirker deg og hvor skremt du blir. Jeg legger ved en artikkel om vold. Der er det også lenker til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp. Jeg vil gjerne at du skal tenke på hvordan du tror foreldrene din hadde reagert om de visste hvordan du har det. Er de for opphengt i kranglingen sin til å forstå deg? Eller tror du de ville blitt lei seg og forsøkt å hjulpet deg? Kan du ta sjansen på å fortelle dem det? Ved å fortelle dem det gir du dem også sjansen til å vise at de bryr seg.

Ellers vil jeg si det at det virker som at du har tenkt mye på hvordan andre oppfatter deg, og at det ikke stemmer overens med hvordan du føler deg. Du beskriver det veldig godt, og det er tydelig at dette er noe du tenker mye på. Og det betyr nok mye for deg, for det gjør at du ikke får så mye støtte fra de rundt deg som du trenger. Du blir fort veldig alene med følelsene dine og det er vondt og ensomt. Å finne noen du kan trene på å vise andre følelser til kan være lurt, for det man finner er ofte at det bringer frem gode sider hos andre og ikke er så farlig som man tror. Dette vil du ta med deg også som voksen. Det er helt vanlig at andre ikke forstår hvordan du har det om ikke du viser det med kroppsspråk på et eller annet vis. 

Jeg tror det vil være godt for deg å snakke med helsesykepleier. Det er en person du kan være trygg på å forsøke å dele det som er vanskelig, og som du kan fortelle at det er vanskelig for deg. Du kan vise helsesykepleier det du skriver her om du trenger litt hjelp til å komme i gang.

Jeg legger ved flere artikler som jeg tror kan være fine for deg å lese, og så håper jeg at du klarer å snakke med noen for å starte å finne en vei til å få det bedre.

Hilsen psykolog på familievernkontor