Vennen min snakker om å ta livet sitt

Hei!

Jeg forstår godt at du bekymrer deg for vennen din. Når noen vi er glad i sier at de vil ta livet sitt vil vi gjøre alt for å hjelpe. 

Du skriver at vennen din endrer seg fra dag til dag. Noen ganger er hun sprudlende og glad, mens andre ganger er hun nedfor og stille. Det er mange ungdommer som kjenner på svingende følelser i puberteten. Men for noen blir tanker og følelser altfor tunge å bære, og hverdagen kan bli vanskelig.

Det er også slik at i ungdomstiden er det mange som får tanker om å ta livet sitt. Det skjer mange endringer i hjernen og kroppen i denne perioden, og mange får vanskelige tanker og føler seg sårbare. Heldigvis kommer de fleste godt ut av en slik periode. 

Når en venn har det vanskelig er det viktig å huske på at en selv ikke kan være den som alene hjelper vennen. Det er lurt å involvere voksne. Spesielt når det gjelder slike tunge tanker som vennen din har. Du kan fortsatt være en god venn og støtte, trøste og spørre. Men det er voksne rundt vennen din som må hjelpe henne å få det bedre. 

Jeg synes du skal oppmuntre vennen din til å snakke med en voksen hun stoler på om tankene sine. Det kan være en lærer, en av foreldrene hennes eller helsesykepleier. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Kanskje du kan tilby deg å være med vennen din til helsesykepleier? Fortell vennen din at du er bekymret for henne! 

Jeg synes også at du skal snakke med en voksen som står deg nær. Det er godt å sette ord på bekymringene dine slik at du slipper å bære dem alene. Snakk gjerne med foreldrene dine eller med helsesykepleier. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier