Foreldrene mine klager på alt jeg gjør. Jente 14

Hei

Jeg skjønner godt at du blir lei deg av måten foreldrene dine snakker til deg på! Det er ikke OK å kalle barna sine for utakknemlig drittunge, eller si at søsknene er bedre og enklere enn dem. Det er vanlig at ungdommer og foreldre krangler litt innimellom så klart, og da kan man jo si ting man ikke mener. Men hvis man ofte får høre sånne ting som du forteller om her så er det over streken, tenker jeg. Det er i hovedsak de voksne sitt ansvar å reparere og si unnskyld, dersom man har krangla eller sagt noe sårende.

Alle trenger å føle seg sett og støttet i familien sin. Slik du beskriver din situasjon har du det ikke sånn nå og det er jeg lei meg for å høre.

Jeg tenker det er lurt at du forsøker å fortelle foreldrene dine litt om hvordan du har det, for jeg tror ikke de forstår det. Her er noen forslag til hvordan du kan gjøre det: 

Ofte, når man har blitt såra, som jeg regner med at du føler du har, så er det lett å begynne å anklage den man skal snakke med. Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som:

"dere bryr dere jo aldri om meg, dere sier at alt jeg gjør er feil" 

"dere slenger dritt til meg hele tiden"

eller "dere liker søsknene mine bedre enn meg, det ser jeg"  

Da snakker du om foreldrene dine og det de gjør feil men ikke om deg selv. De kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå uten å bli sinte eller bare klage mer tilbake. For eksempel: 

"Når dere sier til meg at søsknene mine er enklere enn meg eller når dere kaller meg utakknemlig drittunge så blir jeg veldig såra. Mer såra enn dere kanskje skjønner. Jeg tenker at dere ikke liker meg. Jeg skulle ønske at dere sa til meg det dere liker med meg og at dere slutter å sammenligne meg med søsknene mine". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og foreldrene dine. Si så konkret du klarer hva du ikke liker. Det er fint hvis du i tillegg sier hva du vil at de gjør isteden. Fokuser på det du tror kan hjelpe og gjøre at dere får det bedre, da er det lettere for foreldrene dine å skjønne hva du trenger.

Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre og de fortsetter å kalle deg stygge ting så er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på. Du kan f.eks gå til helsesykepleier på skolen din og fortelle det samme der, som du har skrevet her. Helsesykepleier har taushetsplikt og du kan gå dit uten å si ifra hjemme først. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under

Vennlig hilsen familieterapeuten