Livet mitt er helt ødelagt......

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du har det veldig vanskelig og at du forsøker så godt du kan og mestre alt sammen. Du har snakket med mange men det virker som du ikke helt blir forstått. Det kan jo være slitsomt og ensomt i seg selv.

Ut fra det du skriver til oss så virker det som det er mye du tenker på og strever med. Dette bør du snakke med noen om. Kan du si fra til psykologen om det du sier til oss? Det å få sortert i alt du går med vil hjelpe deg til å få det bedre. 

Du har nok ikke mistet følelsene dine - for de blir ikke bare borte. Men når vi ikke har det bra så kan de forsvinne litt i bakgrunnen. Vi skiller mellom positive og negative følelser og når vi ikke har det bra så forsvinner de positive litt i bakgrunnen. Da må vi ofte lete dem litt frem igjen.

Du kutter deg og hvis jeg forstår deg rett så gjør du det for og i det hele tatt føle noe. Hva slags følelser savner du å kjenne på?

Selvskading har en funksjon for å regulere noe som er vondt inni oss men det er ikke en funksjon som er bra på sikt. Det som hjelper er å snakke om det som er vondt og om det som gjør at du skader deg.

Når man er deprimert så mister man seg selv litt og man kan føle seg sliten og tom. Det er ikke uvanlig at man kan miste matlysten. Men det er viktig at du spiser og sover godt selv om du ikke har lyst til det. Uten mat og søvn så har vi det ikke bra og tåler stress dårligere.

Du sier du snakker med lærere, helsesykepleier og psykolog. Hva er det som gjør at du ikke føler det hjelper deg å snakke med dem? Hva skal til for at du skal få det bedre tror du? Det kan du si til både lærere og helsesykepleier så kan dere sammen finne ut av hva du trenger for å få det bedre.

Du sier ikke så mye om hva som gjør at du syns at vennene dine er falske. Men du trenger ikke finne deg i alt. Du kan si fra om det som du syns er urettferdig eller falskt. Dersom de ikke behandler deg bra så kanskje de ikke er så gode venner likevel? Du har lov å si nei og å si fra om det som er ikke er greit for deg.

Angst er en indre reaksjon på noe som hjernen oppfatter som farlig og truende. Hjernen skiller ikke mellom hva som faktisk er farlig og hva vi tenker på som er farlig. Den reagerer med en stress reaksjon uansett. Når du er i byen eller i situasjoner som du syns er slitsomme og du får en angst reaksjon så si til deg selv at dette ikke er farlig. Forsøk og pust rolig noen ganger. Da roer du ned aktiveringen og får tilbake kontrollen.

Når det gjelder det du lurer på med hjemmeskole så vil jeg anbefale deg å snakke med rådgiver eller læreren din om dette. Der kan du få videre råd om hva som skal til for at du kan få det. Noen ganger må man ha en erklæring fra legen sin. Det er mulig å få.

Jeg vil råde deg til også å be om samtale hos helsesykepleier slik at du kan få snakket om at alt du har spurt oss om. Foreldrene dine kan også snakke med helsesykepleier sammen med deg slik at dere sammen kan finne ut av hva du trenger støtte og hjelp til slik at du kan få det bedre.

Psykolog og helsesykepleier har taushetsplikt men noen ganger må foreldre få informasjon dersom det er grunn til bekymring. Jeg anbefaler deg å spørre psykologen nærmere om dette slik at du får konkret svar på det du lurer på.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart.

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier