Trives hjemme, men ikke med broren min. Jente 15 år

Hei

Jeg er helt enig med deg at det broren din sier og gjør er over grensen for hva som er greit av søskenkrangel. Det å få slengt dritt til seg på den måten du forteller om her, er ikke OK. Broren din kritiserer deg og kjefter på deg slik at du blir lei deg og utslitt, det er jo ikke noe godt. 

Jeg tror ikke broren din hater deg, selv om du kanskje føler det sånn. Men jeg tror han har glemt at du lar deg påvirke av det han sier, og at du også har følelser. Kanskje har han glemt det fordi han har blitt alt for opptatt av hva han selv syns er rett og galt. Det kan til og med hende han irettesetter deg så ofte fordi han vil at du skal ha det bra - og så tenker han at det som er bra er sånn som han mener, og ikke noe annet. Det er ganske typisk når man kommer i en alder av 20 år, at man blir veldig selvsikker og føler seg "på toppen av verden" Og spesielt hvis man i tillegg har fått seg en fin utdanning, slik broren din har. Man kan fort glemme å ta hensyn til andres følelser da. Og man kan syns at alle andre er rare og irriterende. Men jeg tror ikke han mener det vondt. Hva tror du, kan det være litt sånn med broren din?

Jeg blir glad for å lese at du ellers trives hjemme. Hvis du kjenner at du har et godt forhold til foreldrene dine så syns jeg du skal fortelle til dem om hvordan du føler ovenfor broren din om dagen. Jeg tenker at de bør hjelpe dere å få en litt bedre kommunikasjon, de er de voksne i familien og har ansvar for at dere har det bra. Det er viktig at dette tar slutt slik at du ikke fortsetter å være lei deg og kjenner deg dårlig.

Du kan forsøke å fortelle dette til foreldrene dine uten å klage på broren din. Kom med konkrete eksempler på ting han har sagt og gjort, og så sier du hvordan du har følt deg da. Hvis du har forslag til hvordan det kunne blitt bedre, så kom med dem. F.eks: at foreldrene dine følger litt ekstra med når dere er sammen alle fire, og støtter deg og megler mellom dere når broren din begynner å kritisere. Jo mer du klarer å si om det du føler uten å kritisere broren din, jo større sjanse er det at foreldrene dine vil forstå hvordan dette er for deg. 

Ellers, tenker jeg jo også at du kan si ifra selv til broren din. Neste gang han kommer med en sårende kommentar så kan du der og da si tilbake: "det du sa til meg nå det sårer meg faktisk, jeg blir veldig lei meg når du snakker til meg sånn. Jeg vil at du skal la være med det og heller fokusere på det som er fint mellom oss". Og så kan du forlate situasjonen. Det kan hende at det "vekker" broren din litt opp at du faktisk tør å stå opp for dine egne grenser og si ifra til han at du blir såra. 

Jeg lurer også på om det er stunder mellom deg og broren din som er fine? Ingen krangler jo hele tiden. Hvilke ting har dere gjort tidligere som har vært morsomme og fine? Du kan ta initiativ til å finne på noe hyggelig med broren din (og evt resten av familien) en dag. Det er vanskeligere å kritisere hverandre etter at man har hatt en hyggelig stund sammen. 

Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som har flere tips til hva du kan gjøre for å bedre forholdet til broren din. Les dem gjerne og så håper jeg du finner en god måte å få sagt ifra på. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten