Mamma er klein. Og hun blir så fort sur når jeg og broren min krangler

Hei

Jeg skjønner at du har fått noen utfordringer med moren din her. Det du skriver tror jeg at mange ungdommer kan kjenne seg igjen i!

Når det gjelder søskenkrangel er det typisk at foreldre ikke tar seg tid til å snakke med barna sine før de griper inn og begynner å kjefte. Moren din er kanskje sliten selv, hun orker ikke så mye bråk og slamring med dørene, og så bare tar hun affære og ber deg gå på rommet for å få en rask slutt på krangelen. Det er en effektiv metode som virker der og da for å få ro, men det er veldig urettferdig mot dere begge at hun ikke tar seg tid til å snakke med dere om det som skjedde før hun fordeler skyld.

Nå skriver du ikke noe om alderen på broren din? Men dersom du er eldst i tillegg, er det i alle fall typisk at det er du som får mest kjeft. Foreldre krever gjerne mer fornuft av storesøsken når det oppstår krangler. Hvis du vil ha noen gode tips til hvordan du kan prøve å løse denne situasjonen hjemme, så sjekk våre tips om søskenkrangel her!

Så skriver du om dette med at mamma er klein. Det at mamma oppfører seg rart når det kommer til mensen, det handler mer om henne enn om deg, tenker jeg. Det var kanskje lett for mamma å snakke om puberteten før det faktisk skjedde med deg. Men nå som du har fått mensen er det trolig vanskelig å innse at du er blitt så voksen, og hun blir mer usikker på hvordan dere skal kommunisere. Og så reagerer hun med å bli tullete og unnvikende, istedenfor å snakke åpent med deg. Det skjønner jeg at du ikke liker.

Jeg syns ihvertfall det er fint å lese at du ikke syns det er kleint å snakke med mamma om mensen eller andre ting. Hvis du sier i fra til mamma om at du syns hun er både klein og streng en gang dere har det fint sammen og er gode venner, så kan det hende hun vil forandre seg litt neste gang det er snakk om mensen eller om søskenkrangling. Noen ganger trenger foreldre en vennlig påminnelse om hvordan det er å være tenåring.

Uansett om mamma klarer å forandre seg eller ei, så håper jeg du kan glede deg over at du er en åpen person som ikke blir flau av alt. Din åpenhet vil du få bruk for mange ganger senere i livet. Da kan du kjenne deg trygg på deg selv, at du er en som snakker med andre selv om det oppstår pinlige/vanskelige situasjoner. Med din tilnærming vil du lettere få løst opp i mange saker som kunne blitt flaut eller dumt, men som ikke trenger å bli det.

Jeg har funnet frem til noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese. De ligger under svaret mitt her. Den ene handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår, og den andre handler om hva man kan gjøre når man opplever mye kjeft og krangel. Les dem gjerne og forsøk deretter å snakke med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten