Jeg strever med mat. Vil ikke at foreldrene mine skal føle skyld.

Jente, 15

Heia. Jeg har hatt anoreksi, men det kan jeg egentlig ikke si med sikkerhet, siden jeg aldri fikk en diagnose. Jeg løy til legen min da han spurte om jeg spiste mindre og om jeg telte kalorier. Uansett, jeg er mye bedre nå, og spiser nok, og har hatt mensen en gang siden jeg ble bedre. Jeg fokuserer på et sunt kosthold, men det begynner og gå overhånd. Jeg har ikke lagt merke til det før nå. Men nå ønsker jeg ikke spise middag, vist det er noe som blir sett som usunt. Jeg stresser over faktumet, 3 porsjoner grønt og 2 porsjoner frukt, og andre sunne regler. Jeg velger dermed heller å ikke spise, vist jeg ikke kan få et sunt måltid. Jeg blir stresset, frustrert og dagen min blir ødelagt vist jeg vet hvilken middag som kan forekomme. Hva kan jeg gjøre? Jeg blir nok dessverre ikke å snakke med en psykolog, fordi jeg ønsker ikke at foreldrene mine skal føle skyldig eller vite om det for den slaks grunn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser hvor vanskelig du har det med mat. Dette trenger du hjelp til å få løst.

Det er ikke foreldres skyld at barnet deres strever med mat. Vi i helsevesenet er veldig opptatt av at det ikke er foreldres skyld at barnet får spiseforstyrrelse. Men det er helt nødvendig at foreldre vet at barnet strever fordi foreldre må hjelpe barna sine til å få det bra. Foreldre er helt nødvendige hjelpere for å støtte barnet sitt til å få et godt forhold til mat.

Du trenger mer hjelp og støtte enn det du har nå. Du har laget deg ulike matregler som kan bli farlig for deg. Du trenger derfor en ny samtale med fastlegen din hvor du må være helt ærlig på hvordan du egentlig har det. Det kan virke som om spiseforstyrrelsen er tilbake.

Jeg vet at det kan være vanskelig å spørre om hjelp. Det kan også være sånn at du synes at du skal klare dette selv. Du trenger støtte nå og du fortjener all den hjelp det er mulig å få. Foreldre blir ofte glade om barnet deres ber om hjelp, da er det lettere for dem å hjelpe til. Selv om foreldre blir bekymret betyr det ikke at de ikke vil hjelpe.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 11.1.2021

Oppdatert: 11.1.2021