Trenger jeg virkelig hjelp?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på om foreldrene dine har rett i om du trenger hjelp. Det er fint at du undrer deg over noe som du i utgangspunktet ikke ser på som et problem. Det er nok mange ungdommer som kjenner seg igjen i at foreldrene lager problemer ut fra deres behov og ikke ungdommens behov. 

Det er du som selv definerer deg og ditt liv. Hvis du har det bra med deg selv og trives i ditt eget selskap så er det ingenting som er bedre enn det. Mange ungdommer er veldig aktive med skole, fritidsaktiviteter og venner og dette tar veldig mye energi. Mange blir sliten og kjenner at de ikke strekker til overalt og får dermed dårlig samvittighet over det. 

Det at du kjenner etter inni deg hvordan du har det er derfor veldig fint. Du merker nok på både kroppen din og tankene hvis du begynner å kjenne deg utenfor eller alene. Hvis det skjer så vil du nok være bevisst dette og vil gjøre en endring i livet ditt. Fram til da så skal du lytte til deg selv og følge det som du mener er viktig for deg. 

Det er mange ungdommer som sliter med å ha alt for mye press rundt seg. Mange foreldre mener det nok i beste mening at ungdommene skal være aktiv, men de ser mange ganger ikke tegn på at det kan bli for mye. Mange blir sliten, de kjenner på et stress og lengsel etter pusterom. Snakk gjerne med foreldrene dine om hvordan du har det. Trygg dem på at du er ikke deprimert, men trives i ditt eget selskap. Hvis du trives på skolen og har det godt der så får du nok tilfredsstilt dine behov der. 

Som du ser så er det du som selv må kjenne på hvordan du har det. Hvis du tar valget selv med å være hjemme så mye så er det bra. Men, hvis det er slik at du ikke føler deg sett, bli holdt utenfor på skolen osv så er det noe annet. Da må man ta tak i de problemene som gjør at man ufrivillig blir holdt utenfor.

Ønsker deg det beste og håper at svaret var til hjelp for deg.  

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.