Jeg har mistet kontakt med venner, føler meg trist og sliten

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det sånn, og velkommen hit hvis dette er første gang du stiller spørsmål.

Det høres ut som du er en del alene, at du håndterer mye av hverdagen din alene, og også kjenner deg utestengt og ensom. Da er det ikke rart du kan kjenne deg ekstra trist og sliten.

Har du gradvis mistet kontakt med de vennene du fikk, eller har det skjedd noe spesielt i løpet av skoletiden? Blir du aktivt holdt utenfor, eller er det mer at du ikke er med i gruppa ellers og derfor heller ikke fikk bli med dem på russetid?

Jeg spør fordi det noen ganger er sånn at vi mister kontakten med folk eller at venner vokser fra hverandre, mens det andre ganger handler mer om mobbing og aktiv utfrysing. En del ganger kan det være litt glidende overganger mellom disse. Uansett kan det være lurt å sortere dette litt for deg selv og videre liv.

Hvis det er vennskap som har glidd fra hverandre kan det hjelpe å forsøke ta opp kontakten igjen, mens hvis det er mer utestenging og mobbing er det kanskje ikke aktuelt å bli venner med dem igjen. Da handler det mer om hvordan du kan gå videre, og finne bedre og andre venner siden.

Er det noen du snakker med for tiden av familie, venner eller bekjente du også kan diskutere dette med og ha noen sosiale samlinger? Tror du det kunne hjulpet noe?

For hvis du kjenner deg ensom og alene så er en del av løsningen antakelig å koble deg mer på menneskene rundt deg, eventuelt finne nye venner å være sammen med. Er det noe du driver med på fritiden eller på skolen der du kan snakke mer med andre mennesker, eller hvordan ville det være å forsøke ta opp tråden med de vennene du hadde tror du?

Det er mulig å utvikle depresjon ved opplevd utestenging og ensomhet, for eksempel. Samtidig er det også mulig å kjenne symptomer på depresjon og tristhet uten å ha en diagnose.

Hvis du kjenner at du er usikker på dette selv, og du ønsker finne mer ut av det, vil jeg anbefale deg å snakke med enten helsesykepleier, fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. Dette er også mennesker du uansett kan snakke med om at du har kjent på utestengning og eventuelt kjenner deg ensom.

Vi mennesker er flokkdyr og trives best med å ha noen vi kan være sammen med. Derfor blir vi ekstra slitne og triste av livet, spesielt hvis det er tungt og vanskelig, når vi ikke har venner og kjenner oss alene. Det er forskjellig hvor mye vi trenger å være sammen med andre for å ikke føle oss alene, men stort sett alle trenger noe grad av vennskap for å trives.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen om hvordan du har det, enten det er familie og venner, og/eller helsesykepleier eller annet helsepersonell.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no