Har kranglingen fra jeg var liten påvirkning på hvordan jeg har det nå?

Hei, jente på 13 år!

Så fint at du spør om det du lurer på. Og det er flott at du har snakket med mamma og pappa om det. Det er ikke så greit å sitte med alle følelsene inni seg og da kan det være lurt å dele dem med andre rundt seg.

Jeg kan ikke vite helt sikkert om kranglingen du opplevde da du var liten har ført til at du har det sånn nå. Dette er nok sammensatt. Men jeg tenker at ettersom du har lurt litt på om det henger sammen på denne måten så har du nok et poeng - det er ikke usannsynlig at kranglingen gjorde det utrygg som barn og at kroppen/hjernen "husker" denne utryggheten og dermed blir du trigget som du sier. 

Litt sånn generelt så kan jeg si det at alle barn trenger å bli kjent med og forstå følelsene sine som barn og det er de voksne som må hjelpe dem med det. Følelser eg kompass på hvordan vi har det og ofte kan de være litt kompliserte og de kan blande seg sammen. For eksempel kan vi oppleve at vi blir sinte når vi egentlig er lei oss innerst inne eller andre varianter. Når vi vokser opp må foreldre hjelpe oss å gjenkjenne og forstå følelsene våre og også hjelpe oss med å regulere dem - dette betyr å takle/tilpasse/håndtere følelsene. Dersom man blir redd og lei seg som barn og ikke får hjelp til å regulere følelsene sine fordi de voksne kanskje er opptatt med krangling så kan dette føre til at man over tid kan synes det er litt vanskelig å regulere følelser selv også. Det er ingenting galt i det heletatt med å gråte men det høres ut som du synes at gråtingen går litt over styr og du blir veldig sliten av det og føler at du nesten mister pusten.

Jeg tenker at det kanskje kan være lurt å snakke med noen utenfor familien? Du har snakket med foreldrene dine men syns ikkje det hjelper. Det kan ofte være vanskelig å snakke om det som er vanskelig når det faktisk involverer dem du snakker med. Noen som er utenforstående kan ha et annet perspektiv og kan komme med gode råd og innspill. Jeg foreslår at du snakker med helsesykepleier på skolen din om det du opplever. Der kan du fortelle om hvordan du har det og vedkommende er vant til å snakke med andre om vanskelige ting - inkludert følelser og alt som skjer i hjemmet. Du trenger ingen henvisning til helsesykepleier og kan gå dit uten foreldre. Du får også gyldig fravær fra skolen. 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen