Jeg har ADHD og krangler mye med mamma, strever også med venner

Jente, 15

Hei jeg har ADHD og krangler mye med mamma men når jeg er hos pappa så krangler jeg ikke med han, jeg vet ikke hvorfor men jeg føler at pappa forstår meg bedre og ikke trigger meg like mye, pappa sier "jenta mi ikke vær slem mot moren din du må lære deg og mestre sinnet ditt", men det er ikke lett når jeg har denne føkkings dumme stemmen i hodet som gjør narr av meg, det føles ut som at jeg har en jævla maurtue i hodet hele tiden på skolen sliter jeg veldig havner i krangler hele tiden, og det gjør at nesten alle i klassen er redd for og prate med meg fordi dem er redd for og trigge meg, det er jævla slitsomt og ha ADHD spesielt den stemmen i hodet som prøver og holde meg nede og får meg til og tro at andre baksnakker meg den gjør at jeg sliter med og ha venner på fritiden, hadde ei jente på besøk på mandag og da trigget hun meg og jeg ba henne gå da sa hun "det er ikke rart at ingen vil være venn med deg skaff deg hjelp du er helt psyko" jeg hater hjernen min...

Svar

Hei,

Det høres ut som det kan være vanskelig for deg å takle følelsene dine noen ganger. Det er vanlig å ha litt vansker med det, spesielt før du er voksen og når du er tenåring.

Om du i tillegg har en ADHD diagnose, så kan dette være enda mer krevende, fordi det å stoppe deg selv fra impulser til å si eller gjøre noe - reagere på følelsene dine - kan være vanskeligere for deg enn andre.

Så er det sånn at det å lære seg å takle følelsene sine, det trenger vi alle å lære oss og få hjelp til fra andre. Når vi vokser opp, så er det gjerne foreldrene våre som lærer oss dette.

Det kan være både direkte gjennom å snakke om følelser og tanker, og hva du skal gjøre med dem; men også indirekte gjennom læring og hvordan de takler sine følelser.

Det høres ut som du og moren din kanskje har kommet inn i et dårlig mønster sammen, der dere påvirker hverandre negativt og ikke klarer snakke godt om det.

Da er det ikke bare for deg å skjerpe deg, da tenker jeg dere trenger å snakke rolig sammen om dette, og eventuelt få hjelp med å jobbe dere ut av disse mønstrene. Kanskje dere kan snakke sammen når dere er roligere og finne ut av hvordan dere kan jobbe sammen? Eller kanskje dere kan ta kontakt med et familievernkontor og få litt hjelp til det?

Noen ganger er det nyttig å snakke sammen også med noen andre, som kan hjelpe dere med å ta tur i samtalen og få frem det som er vanskelig.

Er det sånn at du har noe oppfølging for ADHD og det som er vanskelig? Hvem har du fått diagnose av? Å få utredning for det som er strevsomt, og finne ut av at du har en diagnose kan være viktig, men selve jobben handler om hvordan du skal leve godt med de vanskene du har.

Det kan være nyttig å jobbe med rutiner og skolehverdag, hva du kan gjøre for å konsentrere deg bedre og håndtere følelsene dine når de blir kaotiske. Du forteller også at du har mange vanskelige tanker, og kanskje at du snakker stygt til deg selv?

Det høres ikke ut som du burde gå alene og streve med disse tingene, men at du trenger hjelp og støtte med dem. Hvis faren din og du har et godt forhold, så kan du kanskje begynne med å få hjelp av han? Og også få hjelp av han til å få mer hjelp, hvis du ellers ikke har noen oppfølging nå?

Jeg håper noe av dette kan hjelpe deg til å få det bedre, og vite hvor du kan begynne for å få til endringer. Det finnes mye god hjelp og støtte med ADHD, så du kan få en bedre hverdag.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 7.12.2024