Sliter med å gi klemmer til familien

Hei

Det er helt normalt å ikke ville klemme familien sin så mye når man begynner å bli ungdom. Det å ikke ønske så mye fysisk kontakt med familien er rett og slett en del av en naturlig utvikling mot det å skulle løsrive seg og klare seg mer på egenhånd. I tillegg er vi mennesker forskjellige. Noen elsker fysisk kontakt og kos, andre ikke. Du har lov til å være akkurat slik du er og familien din bør respektere dine grenser. 

Du skriver at det går fint å klemme vennene sine. Dette er jo også et bevis på denne løsrivelsesendringen - det er ikke klemmingen i seg selv du ikke klarer, det er hvem du klemmer. Jo eldre du blir, jo mer orienterer du deg ut mot venner og mot livet utenfor familien. Det at du trekker deg litt vekk fra familien din og ønsker mindre kos av dem, er på en måte litt lurt. For da er du ikke alt for knytta til dem når du etter hvert skal flytte ut. Så du trenger ikke føle deg ukomfortabel, ha dårlig samvittighet eller forsøke å bli kvitt det. For de følelsene du har er helt normale!

Spørsmålet er heller bare hvordan du viser til familien din at du ikke ønsker klemmer. Det er ikke noe vits i å f.eks være frekk eller bare snu deg vekk fra dem, eller slå dem vekk om de forsøker å klemme deg. Det lureste er å forsøke å være ærlig og fortelle rett ut at akkurat nå for tiden så har du ikke så behov for fysisk kontakt med familien din, men at du får dekket dette behovet med venner. Det kan være fint for foreldrene dine å vite at du får omsorg og kos hos andre enn dem. For alle trenger vi litt av det. De fleste foreldre har hatt det akkurat slik selv med sin familie da de var unge, og det er stor sannsynlighet at de vil forstå. Du kan også forklare at selv om du ikke ønsker så mange klemmer nå så er du fortsatt glad i familien din. Kanskje det vil være godt for deg å få lov å si det også, da trenger du ikke tenke at de misforstår og du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ikke klemme dem. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan ditt forhold til familien har endret seg, får meg til å tenke at du bryr deg veldig om dem og ønsker et godt forhold til dem. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, dersom du vil snakke litt med foreldrene dine om det du føler på.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten