Føles som jeg forsvinner og er med i en film, blir helt fjern. Normalt ?

Hei

Takk for at du skriver om dette. Det er svært vanlig! Jeg snakker ofte med ungdom som føler at dette er skummelt. Det å føle seg på "utsiden" av seg selv, ikke helt med i virkeligheten, man dagdrømmer og lever seg inn i fantasien. I ungdomstiden er hjernen i en enorm utvikling til å bli voksen. Det er kanskje en måte å koble ut på, når man ellers har mye press, krav og forventninger. Kroppen påvirkes i hovedsak av hormoner som gjør det svært krevende å holde fokus på feks skole og rutiner. Da kan det være en del av kroppens forsvar å forsvinne litt utenfor seg selv, fantasere og bli fjern. 

Ikke være redd for dette, sålenge du fungerer i hverdagen, og har noen å snakke med. Fortell det gjerne til foreldre eller en venn. Sett ord på det du synes er utfordrende og vanskelig. Alt blir lettere når man deler det, og andre også kan bekrefte at de føler det samme som deg. 

Her kan du lese mer om hva som skjer med hjernen i puberteten. 

Vennlig hilsen helsesykepleier