Jeg har et veldig dårlig forhold til familien min.

Hei du!

Det høres ensomt ut å være deg nå. Du opplever at hele familien din er imot deg og i stedet støtter hverandre i å lage et bilde av deg som sur og slem. Du har prøvd å snakke med andre familiemedlemmer om dette, men heller ikke der har du opplevd å bli støttet. 

Du forteller at du sliter psykisk, men ikke tør snakke om det med familien din fordi du tenker de kan komme til å bruke det mor deg senere. Det høres ut som om dine erfaringer gjør at du nå ikke kjenner at du kan stole på dem og få støtte når du trenger det.

Jeg vil be deg tenke gjennom hvem du kjenner som du har opplevd at kan forstå og støtte deg? Kan det være helsesykepleier, en lærer eller kanskje mammaen til en venninne? Det viktigste er at du finner en du kan snakke med om hvordan det er å være deg nå. Kanskje kan du få hjelp til å nå inn til i hvert fall en i familien din og få fortalt hvor ensom og fortvilet du kjenner deg nå.

Når man skal snakke om sånne ting, kan det være lurt å ta utgangspunkt i dine egne følelser og opplevelser i stedet for å si hva andre gjør galt. Da er det større sjanse for at de ikke går i forsvar og at det ikke blir en krangel om hva som er rett og galt. 

Du kan også skrive et brev til dem hvor du forteller hvordan det er å være deg i familien nå. En annen mulighet er å vise dem det du har skrevet hit til ung.no og svaret mitt. Så kan dere snakke sammen ut fra det.

Noen ganger kan vi virke sure når vi er lei oss eller ikke venter noe hyggelig svar. Kanskje er det sånn med deg også av og til? Det hadde ikke vært noe rart, men kan være årsaken til at de får dette negative bilde av deg. I så fall kan du si noe om det også, ta ansvar for hvordan du kanskje kan virke?

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)