Spørsmål og svar

Kan det være jeg har agorafobi?

Jente, 13

Når jeg skal ta buss,tog og alle offentlige transportmidler må jeg jobbe veldig hardt med meg selv for å klare det. Jeg sitter hele tiden å snakker med meg selv for å ikke stresse meg opp. Selv når jeg kjører bil med familien kan jeg bli stresset vist vi kjører langt. Tankene mine er at vist jeg skulle bli syk eller det skulle skje noe er det ingen vei å flykte. Jeg kommer meg ingen vei og det stresser meg veldig. Tenker liksom på alt som kan gå galt. Jeg hater å gå på tur fordi jeg vet at vist jeg blir syk midt i turen får jeg ikke «flyktet» hjem. Denne følelsen har gjort at jeg ikke er mye ute med venner pga de drar til byen med buss, tog.Vist jeg er med mamma som jeg føler meg trygg på er det ikke noe problem å dra på senteret vist vi kjører bil!Derfor er det veldig vanskelig det med å da buss/tog med venner. Finner alltid på unskyldinger. Vil si det til mamma vet bare ikke helt hvordan. Burde jeg dra til fastlegen for å finne ut hva dette er? Kan det være en form for agorafobi?  

Svar

Hei

Så fint du sender denne meldingen til oss. Det er vanskelig for meg å vurdere akkurat hva dette er kun ut fra en melding, men det du beskriver kan minne om symptomer en gjenkjenner ved angstlidelser og agorafobi. I dag finnes det veldig god hjelp å få. Jeg synes derfor du skal søke hjelp for dette. 

Angst er en følelse av frykt, redsel eller ubehag. Følelsen kan kjennes som uro og kroppslig ubehag, som for eksempel hjertebank, skjelving, svette, kvalme eller svimmelhet. Noen kan få følelsen av å ikke få nok luft og av å besvime. Ubehaget kan bli så vondt at man begynner å unngå situasjoner der angsten har oppstått. 

Angst er en reaksjon som alle mennesker har bruk for, vi trenger at kroppen har en slags alarm som varsler om når vi er i fare. Men noen ganger kan "alarmen" slå seg på når det ikke er behov for det, og det kan bli vanskelig og slitsomt. Noen kan for eksempel oppleve det på buss, tog eller i situasjoner der det er mange mennesker. Det er ikke alltid så lett å vite helt hva som gjør at en slik redsel kan komme, men vi vet at redsel kan ledsages av negative tanker og bekymringer.

 

Noen å snakke med.  Når en snakker om følelser og tanker får en bedre oversikt selv. Det gir også mulighet for å få innspill og nye perspektiver. Det kan derfor være godt å snakke med en voksen du stoler på. Kan du snakke med foreldrene dine om hvordan du har det? Dessuten har en behov for ekstra støtte, omsorg og kjærlighet i slike situasjoner. 

Jeg anbefaler deg ta kontakt med fagpersoner. Fastlege, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg. Her kan du få  en vurdering av din situasjon og hva du trenger av hjelp videre. Det er viktig du forteller i hvor mye dette påvirker deg i hverdagen. Hvis du synes det er vanskelig å snakke kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen. Du beskriver veldig godt hvordan du har det her. Om du trenger det kan du få henvisning videre til Psykisk helsevern for barn og unge (BUP). 

Ved å utforske vonde tanker og følelser kan en få bedre oversikt over negative tankemønstre. Dette kan en gjøre ved å gå inn i situasjoner en opplever er vanskelig. Hva skjer? Hvilke tanker og følelser dukker opp? Hvordan kjenner du det i kroppen? Hva har du mest lyst å gjøre? Finnes det alternative strategier og tanker du kan støtte deg på? På denne måten kan en øve på nye strategier for å håndtere når det blir vanskelig. Dette krever tid og innsats. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy her. Husk at fagpersonene jeg anbefalte over har god kompetanse til å hjelpe deg. 

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

 

Hilsen psykolog, ung.no

 

Besvart: 8.3.2021

Oppdatert: 8.3.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål