Jeg orker ikke mer, har sikkerlig kjærlighetssorg.

Kjære deg

Det er fryktelig vondt å ha kjærlighetssorg, så jeg forstår deg godt. Det du står i nå kjennes helt uutholdelig og smerten oppleves som altoppslukende. Hjertet blør, følelsene er kaotiske og du vil bare vekk og bort fra det som er altfor vanskelig. 

Du beskriver tydelig hvordan du har det; Du har følelsen av at ingen forstår deg og at faktisk ingenting hjelper akkurat nå. Det er følelser du har, og de skal du ta på alvor. Det er ikke uvanlig at en får følelsen av at ingen rundt kan forstå hvor vondt det er å bli forlatt. Sannheten er at det fleste av oss, dessverre, kjenner til den følelsen (vi har alle på et eller annet vis blitt sviktet eller blitt forlatt), parallelt med at vi vet at det ikke er noe som kan bli sagt eller gjort som hjelper akkurat der og da. De rundt vil nok støtte deg (de fleste mennesker er gode og vil deg vel), men mulig de kjenner at de ikke vet hva de skal si eller gjøre? Her kan det være viktig å være tydelig på hva du trenger. Be om hjelp, støtte og trygghet. Fortell dem at du har det vondt og at du trenger de. Familie og venner trenger noen ganger å guides litt.

Vi som jobber med psykisk helse vet at det hjelper å snakke om det. Det gjelder også når en har kjærlighetssorg! Det du trenger nå er å ha noen som kan lytte til deg, slik at du får snakket om hvordan du har det, hva du har opplevd og fortelle om de såre følelsene du har. Sammen med en annen så kan du mulighet til å sortere og bearbeide tanker og følelser og det vil kjennes bedre for deg. 

Du kan oppsøke helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Vit at kjærlighetssorg går over. Det er ikke bare noe en sier, det er faktisk helt sant! Sorgen blir sakte men sikkert mindre. I starten er det så vanskelig å kjenne endringer, og kanskje er det også slik at en faktisk ikke ønsker å ta innover seg den endringen som har skjedd. Nemlig bruddet. For mange som sitter fastlåst i et brudd og ikke klarer å komme seg videre, så handler det som regel om vansker med å akseptere at forholdet er over. En holder fast, håper, venter, tror og ønsker. 

Så, for deg nå gjelder det kanskje først og fremst å jobbe seg igjennom hva som har skjedd mellom dere to og jobbe for en aksept om at han ikke vil mer. Det er forferdelig vondt når den andre slutter å elske og vil ut. Det er ikke til å tro og en vil ikke akseptere at det skjer. Men sannheten er at det som skjer eller har skjedd. 

Et veldig godt tips er å jobbe for å slippe tak. Slett han på sosiale medier, kutt kontakten fullt og helt. Kontakt med ham vil kun være en påminner på hva hjertet ditt lengter etter og som du ikke lenger kan få. Det trenger du ikke nå. 

Jobb for å avlede deg selv. Se for deg et visuelt bilde der du reiser deg opp, fast og sterk i bena og fortsetter å gå til tross for at det er tungt. Du må og skal videre, og det får du til. Du skal ikke legge deg ned. Ikke fordi en gutt ikke vil ha deg. Du er verdt mer enn det, og du skal bevise - for deg selv - at du klarer det og er bedre enn best! Sett opp flere delmål, hva vil du få til nå og fremover? Det kan være enkle ting som å bli bedre til noe som du allerede er god til, eller det kan være du skal lære deg noe nytt. Mestring styrker selvfølelsen og selvtilliten. Det vil være god næring til deg selv nå. 

Vær med venner og familie. Vær så åpen og ærlig som du kan. Fortell dem om hva som har skjedd, og si også at du er usikker på om de forstår hvordan du har det. Forsøk å forklare, samtidig som du lytter til hva de har å si. Familie og venner har også en historie, og det kan være du kan lære noe av dem også. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt, og sender over en god og varm klem til deg. Dette skal du klare å komme deg igjennom! Jeg tror på deg!

Vennlig hilsen psykologen