Har kjærlighetssorg, klarer meg ikke uten henne, vil dø

Hei, kjære deg.

Jeg hører at du har kjærlighetssorg og det er noe av det tyngste vi mennesker opplever.

Kjærlighetssorg har mye til felles med annen type sorg (noe er tapt og det sørger vi over) men kjærlighetssorg har også noen andre dimensjoner og lag ved seg som gjør den sorgen ekstra utfordrende på mange måter.

Det er gjerne slik som du beskriver der vi går veldig inn i oss selv og klandrer oss selv for hva vi gjorde og hva vi eventuelt ikke gjorde («jeg var ikke flink nok til å vise følelsene mine for henne»). Da blir vi fort veldig streng med oss selv og klarer kanskje bare å se de tingene som er tunge å tenke på og så faller helheten vekk. Ofte skal det mye forskjellig til som til sammen gjør at et forhold blir brutt. Det handlet nok om mye forskjellig og det er ikke fordi du «er feil».

Det som også er så vondt med kjærlighetssorg er at personen er borte men fortsatt finst. Jeg hører at du lengter etter at hun skal trøste/redde deg og så gjør det vondt når det ikke skjer. Da kan man føles seg veldig avvist og avvisningsfølelse svir. Vi mennesker er faktisk «programmerte» til å reagere negativt på avvisning fordi det alltid har vært best for overlevelse (evolusjonen) å holde seg til flokken sin og da gir avvisningsfølelse mye vonde følelser.

Det som er helt sikkert er at den smerten du kjenner nå ikke vil vare. Jeg ver at det høres helt rart ut og at du sikkert ikke klarer å ta den inn eller tro på det. Ofte kan det føles ut som at hele verden kollapser ved kjærlighetssorg fordi følelsene er så intense. Det er menneskelig å ha det sånn og heldigvis går det 100% sikkert over.

Det er veldig kort tid med 3 uker. Det er helt naturlig at du er knust og vil fortsette å være det en stund. Det betyr at du var knyttet til henne og har evnen til å knytte deg til noen. Dette vil du oppleve på nytt senere men ikke før du er klar for det.

Husk at alle mennesker har hatt og/eller kommer til å oppleve kjærlighetssorg en eller mange ganger. Det er med andre ord mange rundt deg som har gode råd og omsorg å gi i en slik situasjon. Fortell hvordan du har det til noen du stoler på. Dersom du ikke vil snakke med noen nære kan helsesykepleier på skolen lytte og gi råd.

Ta vare på deg selv og gjør ting som er bra for deg. Sorgen tar den tiden den trenger og du kan ikke tvinge den vekk. Men det VIL bli lettere for så å gå over og det LOVER jeg.

Med vennlig hilsen psykologen