Kjærlighetssorg og redd for å ta mitt liv spontant

Hei du!

Så fint at du tar kontakt med oss når du er så langt nede. Vi er her for å lytte og gi råd! Send gjerne spørsmål igjen dersom du trenger.

Det du går gjennom nå er svært tøft. Det å ha kjærlighetssorg gjør vanvittig vondt. I tillegg til å være en sorg over noe/noen som er tapt (som er tungt nok i seg selv) så kommer det ofte andre vanskelige følelser også.

For eksempel så kjenner vi oss gjerne avvist når noen har gjort det slutt og alle mennesker syns at det å bli avvist er veldig vondt. Vi er faktisk «programmerte» som mennesker til å negativt på avvisning - dette fordi det gjennom evolusjonen har vært viktig å være i en flokk og ikke være alene. Derfor gjør avvisning utrolig vondt. I tillegg kan det også dukke opp sjalusi når vi har kjærlighetssorg. Vi kan være redde for at den andre har/skal finne noen andre og dette vekker sjalusi - noe som også er vondt.

Det som jeg kan LOVE deg er at slik du har det nå vil gå over. Dessverre er bakdelen ved å elske/være glad i noen det at vi gjennom livet vil oppleve tap og sorg både i kjærlighet og død. Det betyr også at det er slik at vi også klarer å komme oss gjennom dette og elske på nytt selv om det absolutt ikke føles sånn ut før det skjer. Når du ikke har opplevd at det har gått over (enda) så vil du ikke tro det og det er helt normalt.

Det er veldig viktig at du ikke setter livet ditt i fare. Har du bestemt deg for å ikke sette livet i fare så gjør du ikke det. Det er du som bestemmer over egne handlinger.

Santidig tror jeg det vil være godt og lurt for deg å snakke med noen om dette. Husk at de fleste mennesker har opplevd både sorg og tap og kan komme med gode råd når man selv har kommet ut av det og litt «ovenpå» igjen. Et godt stee å begynne er hos helsesykepleier på skolen dersom det føles for overveldende å snakke med familie og venner.

Du forteller at du tuller det bort og det er en forsvarsmekanisme. Dersom du klarer å ta vekk forsvarsmekanismen klarer du kanskje å si noe ekte om det du opplever. Da får andre mulighet til å være der som en støtte for deg. Husk at det ved en annen anledning vil være de andre som trenger hjelp og da kan du være støtte. Det er lettere å komme til deg senere om du også kan vise at du har det tøft.

Som sagt lover jeg deg at dette vil gå over selv om det kan være umulig å forstå nå. Du må derfor IKKE sette livet i fare - du kommer til slutt ut på andre siden og kjenner at det letter.

Jeg sender deg omtanke og heier på deg.

Med vennlig hilsen psykologen