Har slitt med overtenking hele livet, har en følelse som alltid er der.

Jente, 13

Hei, jeg er en jente på 14 år. Jeg har slitt med overtenking hele livet. I tillegg har jeg en følelse inni meg som alltid er der. Det er en slags frykt og sorg som aldri går bort, og den har vært der i flere år nå. Jeg blir veldig ukomfortabel/redd når jeg er rundt folk jeg ikke kjenner, og vet ikke helt hvordan jeg skal bevege føtter og bein. Jeg sliter også med at beina og armene mine rister. Noen ganger når jeg er med folk, (og det kan være hvem som helst familie, venner. osv.), så blir jeg helt stille, jeg klarer bare ikke å snakke. Jeg gikk til psykolog når jeg var 7, og fikk en bok som var for barn med angst, men jeg vet ikke om jeg har det nå. Jeg er også veldig sensitiv. Foreldrene mine vet det ikke (mesteparten iallfall), og de har prøvd å sent meg til helsesøstra for å snakke med henne, men jeg klarer ikke, så når jeg er der bare later jeg som om alt er bra. Jeg har tenkt at jeg bare er dramatisk, og gjør det for oppmerksomhet, men jeg tror ikke det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år!

Fint at du tar kontakt når du lurer på noe.

Det høres ut som du har hatt det slik som du beskriver lenge. Det å ha en følelse av frykt og sorg som aldri går bort kan høres ut som en engstelighetsfølelse. Setter den seg kanskje i brystet? Det du beskriver som ukomfortabel og redd følelse rundt andre kan også høres ut som engstelse.

Dersom du følger med på hvordan du skal bevege føtter og armer når du er blant andre høres dette ut som et veldig slitsomt prosjekt og det sier noe om hvor vanskelig du synes det er å være blant andre. Det at du blir helt stille blant andre er også et tegn på det.

Du har fått en bok om angst for flere år siden og lurer på om du har angst fortsatt. Mye av det du beskriver høres ut som angst. Det at foreldrene dine har ønsket at du skal snakke med helsesøster har nok noe med å gjøre at de har plukket opp at du ikke har det så bra. Det høres ut som de vil ditt beste og ønsker at du skal få det bedre.

Det er ikke uvanlig å være redd for at problemene sine ikke er store nok og at det er "dramatisk" å be om hjelp. Mange kan føle seg til bry. Dette betyr ikke at det stemmer. Det du beskriver høres ut til at det er såpass vanskelig for deg at det går utover hverdagen din. Da er det lurt å få hjelp til å få det bedre. Et alternativ til helsesøster er å få time hos fastlege for henvisning til BUP/psykolog. Dette blir som sagt spesielt aktuelt dersom slik du har det går utover hverdagen din. Det kan være skummelt å be om hjelp i starten men ofte vil det være verdt det fordi man får det bedre i hverdagen!

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 5.4.2021

Oppdatert: 5.4.2021