Jeg føler at jeg ikke er meg selv, ikke har personlighet og er helt tom.

Hei jente 15 år

Så fint at du tør å skrive til oss om noe som er så vanskelig for deg. Du setter ord på det, på en veldig god måte!

Det er trist at du har så dårlige erfaringer med å snakke om det som er vanskelig. Jeg blir opprørt når jeg leser at du og søsteren din blir møtt med at dere "bare ønsker oppmerksomhet"! Det er trist, for det er ikke det det handler om. Det handler om at du (og søsteren din) har det vanskelig og trenger hjelp, støtte og omsorg. Dere trenger å bli sett og forstått, ikke avvist på den måten! 
Det er ingenting galt med deg, du bare trenger den støtten av noen og jeg er redd et innlegg fra oss i ung.no ikke er nok. Du trenger å snakke med noen du stoler på, som kan være den støtten for deg. 
Dette er en anonym tjeneste og vi vil aldri kontakte noen på dine vegne, det ville vi ikke gjort uansett. 

Har du forsøkt å snakke med helsesykepleier på din skole eller HFU (Helsestasjonen for ungdom)? Helsesykepleier har taushetsplikt og er til for deg som elev og har nettopp den funksjonen; å hjelpe, lytte og støtte. Jeg håper du kan prøve det, på tross av de dårlige erfaringene du har så langt.

I ungdomstiden er det mange som "leter etter" sin identitet, som lurer på "hvem er jeg" og hva står jeg for. Dette vil ofte bli klarere jo eldre du blir. Hjernen og personligheten din er i sterk utvikling og er ikke ferdig utviklet før i 20-årene. 

Prøv å ha litt mer medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet, og tillat deg selv å ikke være perfekt.

Her er noen flere tips til hvordan du kan få litt mer selvmedfølelse:

Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no