Får mye kjeft hjemme, har det kjempevondt

Hei

Når jeg leser det du skriver blir jeg bekymra for deg! Du forteller at du ikke føler deg som datteren til noen og at du har det kjempevondt. Hvis du får så mye kjeft hjemme at du bare gråter, da tenker jeg at det er over grensen for hva som er OK. Det er jo vanlig at foreldre og ungdommer blir uvenner og krangler, men dette høres for mye ut og jeg tenker at det ikke kan fortsette. 

Jeg syns det er bra at du snakker med noen på BUP. Jeg håper det er nyttig og trygt for deg å gå dit, og at du får satt ord på og bearbeidet de vonde følelsene du har inni deg.

Jeg forstår at du ikke tør å si alt som skjer hjemme til den du snakker med på BUP, i frykt for at de forteller det videre og det bare blir mer surhet og kjeft hjemme. Likevel er det utrolig viktig at du sier ifra til de voksne som nå har kontakt med deg, når ting er så ille som de er. Det er voksne sitt ansvar å ta grep og hjelpe når de får høre om barn som ikke har det bra hjemme.

Men du trenger kanskje ikke si ifra på BUP helt ennå? Hvis du akkurat har startet der så kan du tillate deg å bli litt kjent med den du snakker med, sånn at du kan være trygg på at han/hun vil deg vel og kan hjelpe deg på en god måte når du først sier det du vil si. Og du kan jo fortelle - akkurat som du gjør her - at du har noe du vil si men at du er redd for at det bare vil bli verre hjemme om du sier det, og BUP sier det videre til foreldrene dine. Spør hvordan BUP kan hjelpe deg å lage det trygt hjemme selv om de får vite om det som skjer. Jeg er sikker på at de har erfaring med lignende situasjoner som dette fra tidligere, og at de kan hjelpe deg.

Mange ungdommer som går på BUP tar etter hvert med seg foreldrene sine på en samtale der. Og da kan den du snakker med hjelpe deg å si det du vil si, imens foreldrene dine hører på. Kanskje blir det lettere om dere får til en felles prat om hvordan dere har det hjemme på BUP-kontoret, som er et "nøytralt" sted? 

Husk at det finnes andre du kan kontakte. Jeg tenker at barnevernet er en tjeneste som også kan hjelpe deg nå. Det er mange som synes at det å kontakte barnevernet høres voldsomt ut, men de jobber jo aller mest med å snakke med familier og hjelpe dem til å få det bedre sammen. De kan snakke med deg, og de vil også kunne veilede foreldrene dine. Du kan ringe barnevernet helt selv uten å si ifra til foreldrene dine først. Du kan jo spørre dem om hva de tenker, og rett og slett bare snakke litt med dem. Si gjerne at vi på ung ba deg ringe.

Hvis du syns det blir litt mye/voldsomt å ringe barnevernet så kan du også starte med å snakke med helsesykepleier ved skolen din eller ved Helsestasjon for ungdom. Du kan jo eventuelt ta med det du skrev til oss, så kan du vise det til helsesykepleier og dere kan ringe barnevernet sammen.

Jeg håper dette ga deg noen tips til hva du kan gjøre for å få det bedre hjemme.

Du fortjener støtte og omsorg fra foreldrene dine og du fortjener å ha noen i livet ditt som bygger deg opp, ikke bare bryter deg ned. Når mamma og pappa kjefter håper jeg du kan bry deg litt mindre om det de sier. Husk også på hva andre personer liker ved deg, og hva du er fornøyd med ved deg selv. Da kan det bli plass til positive tanker i hodet og! Jeg håper du har venner eller andre familiemedlemmer som støtter deg og som er gode å være sammen med. Jo mer du kan fokusere på det de sier, og jo mer du kan være sammen med dem, jo bedre kan du kanskje få det nå?

Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen<3

 Vennlig hilsen familieterapeuten