Jeg er så sliten om dagen, er bare hjemme men vil ut

Hei,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Når det føles som om ingenting funker, er det som om hele kroppen og hodet bare sier “jeg gir opp” – og det er en utrolig tung plass å stå i. Det at du klarer å sette ord på det og spørre, betyr at det fortsatt finnes et ønske og et håp i deg som ikke har gitt helt slipp. Det er bra!

Prøv å sett deg overkommelige mål uten forventningspress og stress. Siden du synes det er vanskelig å snakke med andre om det du sliter med, prøv å vær vennlig og trøstende innover. Gi deg selv råd, som du ville gitt til en god venn. Livet er ikke håpløst og du er ikke alene.

Mange synes det hjelper å skrive dagbok. Sett ord på tanker og følelser. Selv om det ikke hjelper sånn umiddelbart, så vil det hjelpe deg på sikt å forstå deg selv bedre.

Det er lov å ikke være på topp, faktisk. Det er lov å være sliten, føle seg liten, alene og trist. Du trenger ikke være sterk og mestrende hele tiden.

Det å søke trøst hos noen, våge å være sårbar, vise din sårbare side, betyr ikke at du er svak, men sterk. Jeg håper du ikke gir helt opp det å snakke med noen som du velger å stole på. Ingen skal behøve å gå igjennom vonde perioder i livet, helt alene.

Siden du har angst, kan det være lurt å utfordre denne litt. Prøv å gå litt utenfor komfortsonen din hver dag, sånn at du gjør det utrygge, tryggere. Litt etter litt vil du bli modigere og angsten blir mindre.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no