Blir kjefta på av familien, skader meg selv og har selvmordstanker.

Hei!

Det du forteller om høres veldig vondt ut. Du skriver at du føler deg usynlig, at du ikke kan stole på noen, og at du skader deg selv! Jeg blir bekymra for deg og jeg bli lei meg når jeg leser alt dette. Når du har så mange ting i livet ditt som er vanskelig, da er det ikke rart du vil flytte vekk eller at du får tanker om å ikke ville leve mer.

Det første jeg vil si til deg, er at det å ha selvmordstanker betyr som oftest ikke at man vil dø. Det betyr heller at man bare ikke orker å det sånn man har det lenger. Det høres ut som det er litt sånn for deg? Jeg håper ikke at du blir alt for skremt av tankene dine. Men jeg håper du tar dem på alvor. For de forteller deg at akkurat nå har du det vondt og du trenger hjelp og en forandring.

Ingen skal behøve å føle seg alene når man har det sånn du har det. Akkurat nå stoler du ikke på noen, skriver du. Men tenk godt etter om det er en eneste voksen person du føler deg trygg på eller syns virker OK. Det kan være en av foreldrene til den bestevennen du vil flytte til. Det kan være en besteforelder, tante/onkel, en lærer eller kanskje helsesykepleier på skolen din. Det finnes mange gode voksne som kan forstå og hjelpe deg nå.

Hvis du finner mot til å si ifra til en voksen, så kan du starte med å si en liten ting, som f.eks å si at du skader deg selv eller at du føler deg usynlig. Du kan godt si at det er vanskelig å sette ord på det som skjer, men at du trenger å få hjelp nå. Du trenger ikke å vite hva den hjelpen skal være akkurat nå, det kan du finne ut av sammen med den voksne du snakker med. Du kan også vise det du har skrevet her til oss, og svaret mitt. Det kan være utgangspunkt for en samtale.

Nå vet jeg ikke om det synes at du har skadet deg. Men for noen kan det å vise frem skadene sine være en hjelp, slik at andre kan spørre hva som gjør at en selvskader. Det kan være skremmende å se f.eks kutt eller sår for en som ikke vet noe om selvskading. Men likevel er det viktig at du er ærlig om det som skjer med deg. Hvis du snakker med en voksen som ikke er fagperson innen helse (f.eks foreldrene til vennen din) så kan dere sammen kontakte en slik fagperson slik at du får vurdert eventuelle skader.

For andre kan det å si det til en venn og så ta med vennen til for eksempel helsesykepleier være en måte å gjøre det på. Vet bestevennen din at du selvskader eller har spiseforstyrrelser? Jeg håper du kan klare å si det til bestevennen din. Jeg legger ved en veldig fin artikkel her, som har 10 tips til hvordan du kan fortelle andre at du strever og har det vondt. Kanskje noen av de tipsene passer for deg?

Jeg håper dette ga deg noen ideer til hva du kan gjøre. Jeg sender deg masse gode tanker. Jeg håper du får det bedre snart, for det fortjener du. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no