Venninnen min er sluttet å spise lunsj, Er bekymret, skal jeg si i fra?

Hei

Så heldig denne jenta er som har en så god og omsorgsfull venninne som deg. Men jeg forstår at du er bekymret for henne om hun ikke spiser lunsj. Og om du tenker at det kan ligge usikkerhet med hensyn til vekt og kropp, forstår jeg at du er ekstra bekymret.

Men jeg forstår at du kan synes det er vanskelig å si i fra om du har alle disse bekymringene om hvordan hun vil reagere og at du beveger deg inn på et område som er litt privat.

Samtidig er det viktig å bry seg, for en gjør det jo av omsorg for en som en er glad i? Så forsøk å gi litt blaffen i tanker som hindrer deg i å gjøre det hjertet og følelsene dine vil at du skal gjøre. Dessuten vil du tåle hennes reaksjoner. Blir hun sur eller irritert, tåler du det og det vil gå over, så stå i det. Dette gjør du fordi du er glad i henne, så si gjerne det også. 

Si at du ser at hun ikke spiser lunsj og at dette bekymrer deg, da du tenker at alle trenger å spise i løpet av en lang skoledag. Og uansett hva hun svarer på spørsmålet, så kan du tilby deg å være med henne til helsesykepleier på skolen for å få litt informasjon om hvordan hun eventuelt kan få opp apetitten eller svar på andre spørsmål om kosthold. 

Og ta gjerne kontakt med helsesykepleier selv for en samtale. Det er vanskelig å være tilskuer til at en som en bryr seg om tar valg som ikke er så bra. Helsesykepleier kan gi deg gode råd om hvordan du kan være en god venn i en slik situasjon og samtidig ta vare på deg selv. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no