Sliter med søvn, selvskading, kaster opp maten. Vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei, jente på 17 år!

Så bra at du skriver hit når du ikke har noen å snakke med om det du opplever. Det er helt rett sted å spørre så det trenger du ikke være bekymret for!

Du forteller at du har hatt det vanskelig siden i høst. Det tar på for kropp og sinn å ha det vanskelig over en såpass lang periode. Spesielt dersom du sitter med det alene og ikke tør å fortelle det til noen. Det høres vondt ut!

Jeg vet ikke hva det er som gjør at du ikke tør å snakke med noen. Det at du både sliter med søvn, motivasjon, har problemer med venner høres tungt nok ut i seg selv. Du forteller også om selvskading og oppkast av mat. Dette er mer alvorlig og spesielt tenker jeg at det er uheldig at du kaster opp maten.

Jeg vil oppfordre deg til at du oppsøker noen som kan hjelpe deg med å snu de vanskelige mønstrene du er inne i selv om du sier at du ikke tør. Mange vil synes det er vanskelig å komme i gang med å få hjelp men vil se at det går lettere etterhvert. Det er lurt å snu situasjonen før den eventuelt eskalerer og du får det enda vanskeligere. Ofte er det slik at dersom man får hjelp til å takle et problem så bli de andre problemene også bedre fordi alt er del av samme "spiral". Altså er det lurt om du nå får hjelp til å snu en negativ spiral i en mer positiv retning. Det høres ut som det kan være vanskelig å gjøre det alene. Det at du selvskader deg og kaster opp sier meg noe om at du forsøker å takle ditt psykiske strev på måter som bare gir deg mer psykisk strev.

Jeg vet ikke hvem som sier at du ikke "spiser riktig" - men en ting er i alle fall sikkert og det å spise vanlig mat (uansett hva det er) til faste måltider er veldig mye mer riktig enn å kaste opp maten. Oppkast av mat er forstyrrende både for den fysiske og psykiske helsen og det er viktig at du forstår alvoret av dette og ber om hjelp til å få det bedre heller enn å fortsette i samme spor. 

Jeg vil oppfordre deg til å enten gå til helsesykepleier på skolen eller direkte til fastlegen din. Helsesykepleier kan gi råd og veildning og er veldig vant til å snakke med andre i lignende situasjoner som deg. Det samme gjelder for fastlege men fastlege kan i tillegg henvise deg videre til BUP/psykolog ved behov. Du kan f.eks også velge å gå til helsesykepleier først for å si der at du lurer på om du burde gå videre til fastlege og se hva vedkommende anbefaler angående videre oppfølging. Det viktigste er at du ikke sitter alene med det du bærer på.

Ønsker deg alt godt og håper det snart blir bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen