Er ekstremt redd for mugg på mat, og gammel/råtten mat. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Hei. Jeg er ekstremt redd for mugg på mat, og gammel/råtten mat. Hvis jeg bare ser ett bilde av det får jeg helt sngst og klarer ikke å sitte stille. Tør ikke å ta på mat som er muggen eller noe, så jeg ber alltid pappa eller mamma om å gjøre det. Hvis jeg kommer borti muggen mat, må jeg vaske hendene med såpe i en evighet og jeg føler meg virkelig ikke bra! Jeg må ofte spørre om de kan åpne syltetøyglasset, skjekke om polarbrødene er mugne fordi jeg tør ikke å se eller ta. Dette er litt problematisk fordi de begynner å bli lei, og sier at jeg bare må gjøre det og ikke være så pysete mot mugg! Hva skal jeg gjøre? Jeg har det samme med Lo og smuss i garderober, fisker og slanger

Svar

Hei og takk for at du skriver til oss på Ung.no!

Dette høres vanskelig ut for deg!

Hvis man er overdrevent redd eller engstelig for noe, er det en engstelse eller det som også kan kalles en fobi. Mange har f eks edderkopp-fobi (selv om de vet at edderkopper i Norge er helt ufarlige).

For noen hjelper det å få vite helt sikkert at det de er redd for, IKKE er farlig. Så du kan være helt trygg på at det ikke er noe farlig om du tar på eller kommer bort i mugg. Muggen går ikke gjennom huden.

Jeg skjønner deg slik at du blir redd uansett - uansett om dette er farlig eller ikke.

Når man har en slik redsel for noe som ikke er farlig, fins det hjelp å få. Man kan f eks snakke med lege (fastlege eller lege på Helsestasjon for ungdom ), eller helsesykepleier på skolen. Da kan man prøve å finne ut av hvordan denne redselen/fobien oppstod osv.

Man kan også få stilt spørsmål slik at man blir helt sikker på hva som er farlig og ikke. Og man kan få øvelser og annen hjelp slik at man kan takle redselen bedre. For det går an å øve seg opp til at man ikke blir så redd - man kan også klare å bli kvitt redselen.

Det er ikke så lett å ha en fobi (om det er for edderkopper, for mugg, lo, fisker, slanger eller annet). Ofte forstår ikke de rundt hvorfor en har det sånn. For noen hjelper det da å bare si at man vet at det egentlig ikke er farlig, men at man likevel har en redsel for det. Man bør jo få respekt og trøst hvis man synes noe er vanskelig, uansett om det er en fobi eller noe som er farlig "på ekte".

Men det kan også hjelpe om man selv prøver å finne litt ut av denne fobien, hvorfor det er slik. Og at man prøver å få hjelp mot fobien, slik at man slipper å gå og være redd.

Så mitt råd er at du går til lege eller helsesykepleier, og ber om hjelp med denne fobien.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 4.4.2025