Gruer meg til skolen hver dag.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om den ekskluderingen du er utsatt for.

Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget ditt og jeg kjenner at jeg blir sinna av å lese om hvor egoistiske andre kan være og hvor lite hensynsfulle de er.

Det er forferdelig vondt å være den ene som ikke blir invitert, og den ene som blir utestengt sosialt og oversett av andre. I tenårene vil mange bare tenke på seg selv, at de selv er inkludert, fordi alle er livredde for å nettopp være den ene som blir utestengt.

Jeg forstår godt at du gråter masse og er lei deg. For det ER vondt!

Selv om det er sårt og vanskelig, så håper jeg du snakke med noen om hvordan du har det og hva som skjer på skolen og fritiden. Du har tydeligvis lite å tape på å ta opp dette med f.eks. læreren. Ofte kan skolen ha noen (skjulte) tiltak som setter folk sammen, som kan hjelpe på det sosiale miljøet i klassen.

Jeg vil også sterkt anbefale deg å ikke slutte å prøve! Fortsett å ta initiativ, selv om det er det aller siste du vil utsette deg for, (for da kan du bli avvist igjen). Fortsett å vise interesse for andre og be om å få være med på det som skjer.

Vær så snill, ikke slutt å prøve!!

Ofte kan det hjelpe å ikke snakke med dem som gruppe, men som enkeltindivid. Da er det lettere å nå inn til noen om hvordan du har det. Kanskje det er en i gruppa som virker snill?

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no